Jeg kjenner jeg er litt sliten nå. I flere måneder har veldig mye dreid seg om sykling. Riktig trening, riktig mat, riktig utstyr og riktig tid. Men vi snakker egentlig bare om et tur-ritt, ikke sant? Jo nærmere vi kommer 13. juni, jo mer nervøs blir jeg. Og hvorfor det, egentlig? Jeg vet jo at jeg holder i ni mil. Men jeg vil selvfølgelig sykle fortest mulig. Kanskje slå John Gunnar på tid, selv om det holder hardt, sånn som han trener om dagen. Men jeg tror jeg holder på påstanden om at det viktigste er å få seg en fin tur på sykkelen.
Jeg tror det kanskje kan være lurt å stoppe opp litt nå – en drøy uke før Nordsjørittet. Tenke litt over hvorfor vi deltar i dette tur-rittet.
Jeg har en klok og veldig flink spinningtrener som har sendt meg noen tanker fra sin enda klokere far. De gamle er som kjent eldst, også i sykkelmiljøet.
Ta deg tid til å lese hva Eilif Christiansen skriver om hvordan tur-rittene har utviklet seg.
Hei. Det er godt at du og kanskje andre med deg ,stopper opp og tenker over hva Dere holder på med. Det virker som om alle skal vinne hele Nordsjørittet slik som Dere pøser på med trening. Selv har jeg syklet 4 ganger etter at jeg fullførte rittet i fjor for første gang med stil, så kanskje en liten tur i helgen på et par mil, så går det nok godt i år også. Min trening er en spasertur med hundene hver dag.» d e jabnå så dræge» heter det. Starter forresten 20 minutter foran NRK- gjengen, så jeg håper å ikke se for mange av Dere. Lykke til, måtte det komme en frisk nordavind slik at vi får kjørt oss litt!!!!!!!!!!!!!