Bob Geldof. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Hvert år er blir åpningstalen på SXSWs musikkfestval holdt av en kjent person innen musikk. I fjor var det Smokey Robinson, og tidligere talere har vært Quincy Jones, Neil Young, Robbie Robertson og flere andre. Årets åpningstaler var Bob Geldof, og han holdt en av de beste talene jeg har hørt her. Han etterlyser at rocken må være mer farlig, savnet videreføringen av den amerikanske revolusjonen og savnet relevans i den vestlige verden.

Bob Geldof er en fascinerende person, og har på alle måter  markert seg selv, både innen musikk, men ikke minst politisk gjennom Live Aid i 1985 og Live 8 i 2005. Hans største suksess som artist kom med I Don’t Like Mondays med bandet Boomtown Rats i 1979, og han spilte Pink i fimatiseringen av The Wall. Han var også med å skrive låten Do They Know It’s Christmas? i 1984I det meste han har gjort, har det vært en sterk politisk undertone, så også med Live Aid og jobbingen han har gjort mot politiske ledere i mange år.

Bob Geldof. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Som taler er Geldof karismatisk, han er velartikulert og er ikke redd for å provosere. – Jeg kom fra LA og New York til Austin, og jeg synes dere ser trøtte ut, åpnet han med. Og da mente han ikke forsamlingen i salen, men amerikanere generelt. Han fremhevet flere ganger i talen at den amerikanske revolusjonen må fortsette, – Verden trenger amerikanerne, men dere er et zero-lederskap i dag, og vi trenger noe mer. Jeg trodde vi var kommet til ”the end of passion” da jeg kom hit, men det jeg egentlig mener, er at vi har kommet til ”the end of relevance”.

Geldofs hovedtese om Rock and roll, er at det handler om forandring. Han siterte George Bernard Shaw: ”All forandring kommer fra urimelige mennesker”. Det rimelige mennesket tilpasser seg verden, mens den urimelige tilpasser verden til seg seg.  Han vokste opp på midten av 60-tallet (han blir 60 år til høsten),  i en fattig familie, hvor han lærte seg å organisere livet sitt. Og den viktigste påvirkningen som ga ham håp da han var 13-14 år, var Radio Luxemburg, med sin nye og friske musikk. Han hørte Rock and roll som et kraftig brøl om forandring.

– Da Mick and Keith fortalte at man skulle høre på Howling Wolf, ante jeg ikke hva det var. Jeg var 13 år og startet min egen anti-aparteidbevegelse. Rock and Roll var et kraftig brøl. Amerika er utslitt i dag. Musikken til den amerikanske revolusjonen er rock and roll. Den amerikanske revolusjonen skjer i Tripoli og Kairo. Jeg har spilt på de stedene, spilt rock and roll. Det er det flotte, alle forstår det. Når jeg hører Be Bop A Lula, skjønner jeg hva det betyr, selv om det ikke er artikulert. I dag er det nesten inegn som artikulerer noe i musikken, og det er deprimerende.

Bob Geldof. Foto: Per Ole Hagen/NRK

– Hvis du tar den opprinnelige amerikanske musikken, som blues, synger de: ”Woke up this morning, and it was shit again”. Alan Lomax samlet sammen denne og annen folkemusikk, og Rock and roll er en syntese av dette. Den har blir kontekstualisert, den har blitt formet i møtet mellom svart og hvit og har blitt den levende musikken i det 20. århundre. Hvis du er svart og synger a wop bop boom, behøver du ikke skrive det ned. Jeg forstår hva han sier, han sier:  ”fuck up! I am not poor, jeg har sko. Den hvite rockeren synger om at de er semsket og også blå. Don’t fuck with me, don’t step on my blue suede shoes. De hvite er mer artikulerte, bruker flere ord.

– Derfor fungerte Live Aid, alle forstår språket, også i Afrika. Det er jo fantastisk at denne synaptiske snapen i hjernen skjer – jeg lager en lyd, og du tolker og forstår det. Du kan gå rundt i Washington og synge We shall overcome, og presidenten vil lene seg ut av vinduet og si ”No, you don’t”. Da folk spurte Dylan om når han skulle skrive en ny protestsang, sa han ”That’s what I do”. Da han begynte med elektrisk gitar i 1965, antydet han forandring, selv om han ble skjelt ut av konformistene blant fansen.

Geldof startet Boomtown Rats i 1975, og han var en del av punk/new wave-bevegelsen i årene som kom. Han mener 1966 og 1976 var år da rocken var farlig, først da John Lennon erklærte at han var for revolusjon, men ikke-voldelig, og så ti år etter da Johnny Rotten sang ”I am an Anti-Christ”. – På 80-tallet sto Margaret Thatcher (”Johnny Rotten in drag!”) for store forandringer, om man likte det eller ikke. I dag ser han lite som tyder på at rocken vil forandring, og han etterlyser et større engasment hos musikerne. Selv om han fremstiller seg selv som en fremtidsoptimist, har han ganske dystre fremtidsutsikter hvis vi ikke får til forandring. – Når politikken er lite overbevisende, til og med som underholdning, har vi et problem.

Bob Geldof. Foto: Per Ole Hagen/NRK

– I gamle Irland var dikterne, (the bards) de eneste som hadde lov til å kritisere kongen. Noen ganger kom de for nær sannheten, og det er en kjent historie om at kongen inviterte dem til middag og drepte dem alle. Stalin gjorde det samme, Krutsjov sa at det er kort vei fra en saksofon til et barberblad. Musikk og kunst er farlig, skal være farlig. Da vi tenkte ut Live Aid, tenkte vi hvordan kan vi fohindre at 30 millioner mennesker dør? Individualisme er løsningen. Rock and roll er brølet av individualisme, Live Aid var en avatar av dette. Hvis vi mister den sentrale mennesklige responsen på å se lidelse og ønske å gjøre noe for å hjelpe, har vi tapt.

– Vi lever in dangerous times, men hvor er faren i musikken? Da Mozart skrev Figaros bryllup, var dette farlige saker. Men jeg ser ikke at noe av dette reflekteres i musikken i dag. Jeg vil ikke at dere skal være trøtte lenger. Vi trenger dere fortsatt. Forandring i musikken er ikke i produksjonsmåten, i soundet – fuck the sound. Denne plassen, SXSW, vil du finne den essensielle støyen her? Jeg tror det ikke. Den musikken jeg hører i dag er kontinental navlebeskuelse. Ikke bli innadvendt, ikke bli redd for fremtiden. Om du er et individ, et samfunn, et land, ta grep og forsøk å lage forme fremtiden. Vi kan ikke lage fremtiden, men den vil bygges på de verdiene vi har i dag.

Åpningstalen blir vanligvis lagt ut som lydfil for streaming, og for de som vil ha en time interessante og spennende tanker fra Bob Geldof, kan jeg sterkt anbefale å sjekke på SXSWs hjemmeside. Jeg skal også legge ut lenke når det kommer opp.