Endelig er norsk Grand Prix-finale helg her og siden det i år «bare» er en finale blir det nesten ett lite nostalgisk sus over dette. Og siden NRK har lovd oss et hei dundrandes jubileumsshow er det bare å begynne å glede seg skulle jeg tro.
Det store spørsmålet hos oss fans er hvem som tar Grand Prix-pokalen med seg hjem og videre til Wien i mai. Riktignok er noen låter større fan-favoritt enn andre, men å være fan-favoritt vet vi av erfaring kan slå begge veier, vi er ikke helt til å stole på.
Men, at det ikke er en åpenbar vinner på papiret i år gjør jo dette så mye mere spennende. Det kan ikke gjentas for ofte, men en sang i plateversjon og en sang i live Grand Prix-versjon kan være to forskjellige ting. Både kjente erfarne artister og nye ukjente uerfarne fjes har «dtiti på draget» når de skulle fremføre låten sin live. Og det kan meget vel skje på scenen i Oslo Spektrum på lørdag. Bare husk hvor mye bedre Carl Espen fremførte låten sin i den norske finalen i fjor til sammenligning med hvordan han fremførte den i semifinalen 6 dager før. Semifinale-oppvarmningen av fremføringen av låten sin alle artister har hatt siden 2006 går de glipp av i år. Kan tenke meg at øvelsene som foregår i Oslo Spektrum nå har en ekstra nervøs dimensjon over seg grunnet dette.
Men, hvem vinner?
De to siste årene har vi sendt låter som har hatt en dyster melankolsk undertone og den låten som er favoritt på betting-listene «A monster like me» er vel i bunn og grunn i det samme landskapet. Men, der finner vi også «Human Beings» , «Thunderstruck» og kanskje også delvis «Next to you». Så da kan disse kjempe om de samme stemmene og det taper de alle på. Og dette er også krevende låter å fremføre så mye kan gå galt eller bli veldig rett. De to foregående års vinnere var i grunn passe ensom i son sjangre.
«Louder», « We don’t worry» og «Cinderella» er låter som helt sikkert blir tøffe på scenen, men slike låter har ikke gjort det bra i norsk finale tidligere. Dette fikk årets kvinnelige programleder SiLyA selv erfare i del-finalen i Florø i 2012. Fantastisk sceneshow, men det norske publikum sa nei takk.
Vil dette bane veien for typiske slager-låter som «All over the world» og «Heaven»? Ett åpent spørsmål all den tid det er en stund siden dette slo an i norsk finale sist. Men, disse to sangene har de mest scene-erfarne artistene på laget og det vil være ett pluss for dem.
Da sitter vi tilbake med to låter som er unike stilmessig på lørdag og det eneste de to har til felles er at de blir sunget på norsk. «Ta meg tilbake» leder oss inn i det etnisk norske, men også litt dystre melankolske landskapet. Kan vel muligens sammenlignes med den siste norskspråklige sangen som vant «Alvedansen» fra 2006, det første året vi hadde del-finaler rundt om i landet.
Og sist, men ikke minst elsk og hat-låten «En godt stekt pizza». Rølpe-låter har av og til gjort det godt internasjonalt, men som oftest blir rølpingen for sært og umorsomt for ett internasjonalt publikum. Men, dette er den mest nedlastede låten i år og det er alltid en pekepinn på hvordan ting kan ende.
Dette blir ulidelig spennende tror jeg og heldigvis får jeg se på generalprøven på lørdag og vil blogge om det jeg ser da.
Og vi i Grand Prix-klubben heier på alle artistene og ønske at alle får til et topp show 🙂