En deilig natts søvn

Selv om København er regntung i dag er Grand Prix-følelsen min blomstrende:

image

Jeg er nesten foruroligende avslappet foran kveldens semifinale, jeg er så sikker i min sak at Carl Espen tar oss lekende lett til finalen på lørdag.

Jada jeg har lest at ifølge en statistiker har vel veldig få «venner» i vår semifinale og at vi derfor ikke kan vente altfor mange «gratisstemmer» fra noen. Mulig det, men står det så godt til med vennestatusen til våre venner da? Kan ikke se at noen av våre 14 konkurrenter har flust med venner de heller.

Både i semifinalen og for den saks skyld finalen er det først og fremst kvaliteten på låten man må stole på og så er det ekstra kjekt at man har noen venner man kan stole på.

Og jeg vil påstå av vår sang har kvaliteter. Joda, noen synes at vi har en dritkjedelig låt, men jeg tror flertallet + den profesjonalle juryen ser kvaliteten i låten til Josefin Winther.

Og Carl Espen da? Jeg var med i «tvilsom-til-å-sende-en uerfaren-artist»-klubben, men den innsatsen Carl Espen har lagt for dagen har gjort at jeg har sagt opp mitt medlemskap der og krev kontingenten tilbake. Hans vekst som artist er ikke mindre enn imponerende, eller er det egentlig det?. I enhver jobb som krever konsentrasjon er all tidligere erfaring innenfor samme «arbeidsområde» verdifullt. Og med Carl Espen sin erfaring som soldat på utenlandsoppdrag er det kanskje ikke så rart at han takler den oppgaven han skal ha i kveld. En av suksesskriteriene til en soldat er å kunne holde hodet kaldt og å kunne holde fokus på den arbeidsoppgaven vedkommende skal gjøre i en potensiell stressfull situasjon. Og det å synge på live TV foran såpass mange millioner tittere må vel kunne kvalifisere til å kalles en potensiell stressfull situasjon?

Og med den selvsikkerheten han faktisk viser på scenen så tror jeg han har hatt stor nytte av sin soldaterfaring nå som han er med i den litt mindre farlige, men likefullt spennende Grand Prix-krigen.

Rett utenfor hallen her ligger det en paintball-arena. Hadde det ikke vært gøy om man i stede for en kjedelig avstemming heller kunne hatt en paintball-kamp der de 5 første som blir skutt røk ut? Der tror jeg Carl Espen hadde rulet 🙂

Fra spør til alvor, jeg er veldig sikker på at vi går videre. Og når klokken nærmer seg 23:00 i kveld og nervene er i høyspenn tror jeg at TV-produsenten er såpass grei at han ser på Norge som såpass bankers at vi blir ropt opp som land 5 eller 6 så vi slipper mere av det stresset. Torturplassen, det vil si den som blir lest sist opp tipper jeg blir Østerrike. Den er såpass kontroversiell at det er den perfekte låt til å bli lest opp sist.

Nå skal snart Carl Espen ha sin siste gjennomkjøring, tradisjonen tro vil han holde tilbake og bare gi la oss si 70%. Og så er det bare å kose seg frem til nærmere 21:30 i kveld når han skal i ilden. Og lykke til – dette går veien.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.