Dette er ikke noe hvilehjem

Og det sier jeg selv om vi har flotte plasser å hvile for musikktunge hoder av og til:

image

Når jeg blir skikkelig sliten får jeg vurdere en liten hvil der.

Første land ut etter lunsjpausen er Nederland. Ett bidrag som begynner å få flere og flere fans. Og jeg er en av dem. Utrolig deilig og avslappende fremføring og man sitter igjen med en behagelig følelse inne i seg. Dette er enkel og grei musikk på sitt aller beste.

Jeg trodde at når produsenten av showet overtok ansvaret for rekkefølgen av låtene i showet fra loddtrekningen at de da skulle unngå at to like låter kom etter hverandre. Vel, her har vedkommende gjort en tabbe. For Montenegro´s låt er også nesten minst like behagelig og avslappende som den nederlandske låten. Dog mangler det en del på tilstedeværelse på scenen for den montenigrenske artisten, men det er da noe man kan øve på. Og en isdanser på rulleskøyter er dette landets bidrag til å sprite opp sin låt. Og klarer det med bravur siden grafikken i gulvet følger bevegelsene til «isdanseren».

En av mine favorittlåter i år har vært Ungarn. Det er den forsåvidt enda, men fremføringen ble i mine øyne litt for rotete og usammenhengende. Kjekk kar og flott sang gjør at denne låten vil nå langt, men turen til Budapest i Grand Priz-sammenheng har jeg nå avlyst. Elsker helt klart den inderlige gjennomgangstonen i denne låten, blir nok den sangen som får 12-poengeren fra meg i år.

Da har vi sett og hørt alle låtene i første semifinale, umulig å si inntil vi hører alle låtene etter hverandre på generalprøven for selve showet hvem som får finalebillett.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.