Bare så det er klart, ingen av de 118 fra den norske GP-klubben som faktisk skal til Dusseldorf og heie på Stella og alle de andre deltagerene har tenk å spikke seg spyd. Makan til utalelelse man fikk fra en varaordfører fra Aure skal man lete lenge etter. Og når man i tillegg påstår at man driver med private morsomheter på Facebook har man totalt misforstått konseptet med internett. Det finnes knapt noe mere offisielt sted en Facebook, har man ikke skjønt det sliter man ganske så mye spør du meg.
Så hvis man absolutt må komme med morsomheter som kan ha anslag av hets bør man kanskje holde seg unna internett.
Og hvis man absolutt skal komme med en unnskyldning, ikke bruk det eldste (og dårligste9 av dem alle – Det var bare en spøk. Akkurat denne unnskyldningen har vel vært brukt siden menneskeheten lærte å konversere og dermed lærte å slenge dritt og ufinheter til hverandre. Og den har IKKE blitt bedre med årene.
De som måtte finne på å tro at Melodi Grand Prix har vært en Blendahvit affære tar grundig feil. Allerede i 1966 stilte Nederland med artisten Milly Scott som hadde sine aner fra det Sør-Amerikanske landet Surinam. Og året etter kom den første artisten fra Afrika. Portugal sendte Eduardo Nacimento fra den tidligere det som dengang var den portugisiske republikken Angola.
Og i tillegg til disse to landene tar jeg på husken Italia, Tyskland, Belgia, Danmark, Sverige, Russland, Frankrike, Østerrike, Israel og Storbritannia. Og ikke å forglemme den ene halvdelen av duoen som vant for Estland i 2001, Dave Benton. Så Grand Prix har i høyeste grad vært fargerik på veldig mange måter. Og ja, jeg har ikke glemt Norge her, i 1999 var vi representer av Stig van Eijk som har sin opprinnelse fra Colombia. Og det er sikkert land jeg har glemt her.
Ett annet ankepunkt mot årets norske låt er at den ikke gjenspeiler det genuint norske kulturuttrykket. Bare så det er klart, det har aldri stått i reglene for Grand Prix at det forventes av deltagerlandene å delta med låter med såkalt nasjonalt særpreg. At noen land har har sendt endel låter som nettopp har hatt nasjonalt særpreg viser bare at det nasjonale står sterkere innen for populærmusikken i disse landene. De aller fleste låtene som har vært med i Grand Prix, har vært det man kalle alminnelig populærmusikk.
Hva så med Stellas sjanser i Düsseldorf?. Med kun en drøy fjerdedel av låtene klare er det sånn passe umulig å tippe skulle jeg påstå. Men, såpass vet jeg. Stella har sagt at hun vil gi alt for Norge, showet skal bli enda bedre, hun skal øve mere på selve syngingen og få enda kulere kjole. Alt dette er søt musikk i mine Grand Prix-ører. Og hvis Stella gjør jobben sin så godt hun kan får vi gjort meget lite med hvorden resten av Europa stemmer på vår sang. Stella har massevis av sjarme og utstråling og hun skal jammen være meget nervøs hvis hun skal klare å fremstå som sjarmløs og tam. Og det faktum at Stella i bunn og grunn er vakker også tar jeg ikke med i betraktningen i det hele tatt. For sjarme og utstråling har ingenting med utseende å gjøre nemlig. For du kan være stygg som arvesynden og likevel være full av sjarm og utstråling. Og du kan være blendende vakker og være totalt sjarmløs og ha utstråling på høyde med en isoporplate.
Og selve låten da?. Den er jo nesten irriterende fengende og det har aldri vært en ulempe. Jeg vil sammenligne «Haba Haba» med fjorårets franske sang «Allez Olla Ole». Ikke at låtene er så like, men begge er proppfulle av afrikanske rytmer. Dette er det mange som finner eksotisk og noen vel eksotisk. Og den siste gruppen vil vel antagelig ikke være tilbøyelig å stemme på slike låter. For moro skyld sjekket jeg hvem som stemte på Frankrike ifjor. De fikk tross alt 82 poeng og kom på en 12.plass. De som gav poeng var Armenia, Bosnia, Kroatia, Kypros, Danmark, Estland, Makedonia, Finland, Tyskland, Hellas, Island, Irland, Israel, Malta, Norge, Portugal, Serbia, Slovenia, Spania og Storbritannia. Som dere ser en viss overvekt av Vest-Europeiske land. Så jeg er ikke helt sikker på om slike eksotiske låter vil falle i smak i den østlige delen av Europa. Men, når Stella skrur opp sjarmevarmen i Düsseldorf tror jeg de fleste vil smelte jeg.
Uansett jeg gleder meg vilt til å heie på Stella, hun er en kjempeflott representant for Norge.