Da begynner jeg å vende tilbake til hverdagen og det er i grunnen litt deilig det også. Men, jeg kan jo ikke la være å lese diverse personer’s reaksjoner på den norske vinneren. Og de spriker en god del kan man si.
Jeg har fått låten på hjernen og tar meg stadig i å nynne låten. Hvorvidt det sier mest om låten enn om meg kan helt sikkert diskuteres.
Det veldig mange er opptatt av er våre sjanser til å gå videre fra semifinalen til finalen. Skal jeg være helt ærlig så har jeg nok ikke like stor tro på årets låt som de vi dro til vår første semifinale for 2 år siden med Wig Wam.
Hadde ikke de gått videre hadde den orange revolusjonen de hadde et halvt år tidligere bare blitt blåbær i forhold til den revolusjonen vi hadde startet da.
Låten vi stiller meder faktisk ganske fengende, men den er vel ikke det man kan kalle moderne og trendy. Men, nå er ikke akkurat Grand Prix kjent for å være så moderne og trendy akkurat. Og dette er vel en av grunnene til en del av de negative kommenterene som kommer.
For dere som som allerede har bestemt at torsdag 10.mai blir er sorgens dag i norsk GP-historie så bør jeg be dere huske kun ett år tilbake. Den Irske låten var vel ikke akkurat den som fikk musikksmaksløkene vår til å vibrere aller mest. (Nå får jeg kjeft fra Jostein Pedersen som hadde denne som sin favoritt i fjor)
Men, en erfaren artist og en vel gjennomført og sterk fremføring fikk låten gjennom semifinalen og inn til en topp-10 plassering i finalen. Og det er dette som kan være redningsplanken for Norge. Si hva du vil om Guri, men erfaren er hun.
Det som taler mest mot at Norge går videre er at det er veldig mange ex-jugoslaviske og østeuropeiske land med i semifinalen. Ikke det er jeg har noen i mot noen av dem, tvert i mot. Men, de har nå engang en lei
tendens til å stemme på hverandre. Og da blir det veldig dårlig plass til oss fra det nordlige, vestlig og sørlige hjørnet at Europa.
Over halvparten av låtene i semifinalen kommer fra land man kan si tilhører den østlige delen av Europa og da skal man ha en låt som gjør seg bemerket for å slippe gjennom akkurat det nåløyet.
Men, heldigvis det skal nå engang synges først på den 10.mai før avgjørelsen faller og Grand Prix er nå engang ett underholdningsprogram med innlagt avstemming. Det står tross alt ikke om liv her akkurat.
Avsender: Morten Thomassen