Partilederdebatten i 2007. Bare Åslaug Haga er byttet ut i kveld.

Endelig fredag. Endelig fredag før valget. Og endelig partilederdebatt. Det er fest, det er høytid og stemningen kommer til å være elektrisk i Samfunnssalen i Oslo i kveld.

I år feirer partilederdebatten 50 år. Ingenting tyder på at denne institusjonen er blitt mindre viktig med årene. Tvert imot. Min faste fysioterapeut mener trenden i år er at folk ikke orker å følge med på alle debattene gjennom valgkampen. Flere av hans pasienter har sagt de i stedet skal sette av kvelden, fredag 11. september. Så skal de stemme på den som klarer seg best.

Valgforsker Bernt Aardal –som har et litt større empirisk materiale- bekrefter inntrykket. 1 av 3 velgere bestemte seg like før valget i 2005. 11 prosent bestemte seg ikke før på valgdagen!

Hva har de så gått glipp av –de som hoppet over alle debattene i valgkampen? Her er spørsmålene jeg stilte i bloggen foran debatten som startet hele tv-valgkampen. Dessverre har disse fire ukene ikke gitt så mange svar.

**Jens Stoltenberg: klarer han å legge bort robot-Jens og vise oss hvorfor han egentlig VIL ha fire år til?

Jeg er jammen ikke helt sikker. Han har som alltid vært svært god og humørfylt i debattene. Han har slått knallhardt og humoristisk mot politiske motstandere. I går var han tilbake igjen i statsminister-rollen, også kalt Robot-Jens. Den ansvarlige, som alltid har svar, men som sjelden overrasker eller snakker til hjertet. VIL han ha fire år til? Jo, vi får tro ham på det. Men det store prosjektet heter ”stø kurs”.

**Siv Jensen: klarer hun å framstå som dypt sjokkert opposisjonspolitiker OG ansvarlig landsmoder i én og samme debatt?

Ikke i samme debatt, men absolutt begge deler gjennom valgkampen. En stund var landsmoder-Siv så ansvarlig at vi lurte på hvor mye av Frp-politikken hun hadde tenkt skulle stå igjen. Men etter at 100-dagersprogrammet ble en parentes, har vi sett mer av den velkjente Siv Jensen. Absolutt mest dypt sjokkert i asyldebatten.

**Erna Solberg: klarer hun å få folk til å huske at hun også er statsministerkandidat?
Jammen har hun klart det. I dag går partiet fram 4,6%, og Erna snakker i Aftenposten om å bli størrre enn Frp! For fire uker siden var det ingen som trodde det. Godt hjulpet av at Venstre og KrF så inderlig ønsket seg en statsministerkandidat.

**Lars Sponheim: klarer han å finne en pedagogisk forklaring på hvordan det kan bli regjeringsskifte uten at Siv Jensen skal få ha noe med saken å gjøre?

Vel, det har han egentlig slitt med i fire uker. Og det skal han høyst sannsynlig slite med å forklare i de neste dagene også.

**Kristin Halvorsen: klarer hun å få fram SVs viktigste saker uten at noen spør hvorfor de har tapt på akkurat de samme sakene?

Svaret er nei (se gårsdagens blogg). Bare neiet til oljeboring i Lofoten og Vesterålen står igjen, men hvor ble det av den saken?

Liv Signe Navarsete: klarer hun å få fram SPs viktigste saker uten at regjeringskollegene framstår som de viktigste hindringene på veien?

Det er ikke godt å si. Navarsete har ikke vært mye framme i debatten, så hun kan ha sagt mye uten at vi Oslo-baserte har fått det med oss.

Dagfinn Høybråten: klarer han å komme til orde?

Svaret er vel nei der også. Eller sjelden.

Kanskje kvelden gir nye svar?

Men før vi kommer så langt skal kollega Hege Duckert og jeg lede en bred kulturdebatt med alle partiene til stede på Litteraturhuset i Oslo. Den begynner klokka 19, og kan også høres på NRK P2 i morgen klokka 1603.

Etterpå blir det partilederdebatt på storskjerm. Da kan vi studere svarene, mimikken og retorikken ekstra nøye. Enhver partileder har lov til å være nervøs i kveld.

Meningsmålingene skaper sin egen politiske dynamikk, som nå ser ut til å endre hele valgkampen. Men når Siv Jensen har mistet sin plass i solen og Erna Solberg hår trådt inn, kan det være greit å minne oss alle om at grunnlaget er syltynt.

Erna Solberg med statsministerambisjoner Foto: Scanpix

Denne helga endret Jens Stoltenberg hovedmotstander – fra Siv til Erna. Erna Solberg har fått sine vel fortjente minutter med smilebilder og gledesintervjuer. Hun har hatt en tung vår, og en blytung start på valgkampen. Det er lett å unne partileder Solberg litt medgang.

Men hva er så grunnlaget for all denne viraken?

Høyre, Venstre og KrF sier de vil danne regjering dersom de til sammen er større enn Frp. Det har de vært på målingene i VG, Dagsavisen og TV2 i forrige uke. I NRK, Dagbladet og i Klassekampen i dag, er Fremskrittspartiet størst.

Du kan jo velge sjøl hvem av disse du har lyst til å tro på. Inntrykket som er skapt, er at en blågulgrønn regjering plutselig kan bli en realitet.

Hvorfor valgte så Jens Stoltenberg å utrope Erna til hovedmotstander lørdag formiddag? Sannsynligvis fordi han håpet at Siv Jensen skulle bli akkurat så gretten som hun ble lørdag kveld, direkte i Lørdagsrevyen. Intern krangel blant de borgerlige gir velgerne et inntrykk av kaos. Samtidig er det viktig for Stoltenberg å unngå at folk tror de kan stemme omtrent hva de vil, og likevel ende opp med ham som statsminister.

Hvorfor blir Siv Jensen så gretten? Sannsynligvis fordi Fremskrittspartiet tross alt er langt større enn de andre borgerlige partiene, og har en velgerskare som forlanger å bli hørt. Dessuten har hennes velgergaranti om ikke å støtte en regjering hun ikke sjøl er med i, begynt å brenne under føttene hennes. Ifølge VG truer Frps bidragsytere med å stemme Høyre om ikke partiet bruker alle mulige midler for å avskaffe arveavgift og formuesskatt.

Hvorfor lar så mediene inntrykket leve? Fordi det er nytt, og fordi endring alltid er godt stoff. Flere målinger viser at Fremskrittspartiet fremdeles ligger an til å gjøre sitt beste valg noensinne, mens Høyre ligger an til å gjøre sitt dårligste valg noensinne. Men det er gammelt nytt. For andre målinger kan tyde på at en blågulgrønn regjering kanskje ikke er helt urealistisk likevel.

Det symboltunge bildet av Erna oppå bordet (av alle ting!) sammen med de to kompisene i Venstre og KrF har hatt større effekt enn de to sentrumskameratene kunne våge håpe på. Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim har slitt lenge med å få folk til å tro at alternativet i det hele tatt var realistisk. Fredag ettermiddag prøvde Høyres rådgivere å få i stand et bilde av Erna Solberg sammen med Siv Jensen også. De ringte både Dagsrevyen og VG. Men Jensen var i Nord-Norge, og bildet ble ikke noe av.

Det skal bli spennende å se hvor ivrige Høyre-folkene er på å få i stand et slikt bilde denne uka. Det er varmt og behagelig i solskinnet, og for Erna Solberg må det være mye gøyere å være statsministerkandidat sammen med to små brødre i sentrum, enn det er å være lillesøster for Siv.

Men det er ikke smart av Høyre-lederen å velge bort en samarbeidspartner ei uke for tidlig. Såpass kan vi slå fast, vi som leser meningsmålinger.

1. Så langt ser regjeringsspørsmålet ut til å bli hovedsak i valgkampen.

2. De borgerlige har rotet det grundig til for seg.

Bildet er ment som bevis på at de borgerlige partilederne KAN gå samme vei. De KAN holde hverandre i hånda, og de KAN opptre samlet i media. Nå i valgkampen vil de også ha oss til å tro at de er enige om jobb nummer én: å skifte ut de rødgrønne. Problemet er bare at to av dem har skrevet under velgergarantier som gjør borgerlig regjeringsalternativ bortimot umulig.    

Oppgaven med å få på plass et statsbudsjett for landet er den første og den største oppgaven for enhver ny regjering. Men direkte i NRK skrev Lars Sponheim i forrige uke under på at han ikke vil samarbeide om statsbudsjettet med en regjering der FrP er med. P4 fikk Siv Jensen til å svare med samme mynt. Hun vil ikke være støtteparti for et budsjett lagt fram av Høyre/KrF/Venstre. På den måten så de to ut til å ha signert bort de mest realistiske borgerlige alternativene. Høyre-leder Erna Solberg fortviler over de skriftlige velgergarantiene.

Men det finnes en liten vei ut. Den er ikke veldig realistisk. Den vil være dyr og smertefull. Dessuten er det nerde-stoff som kanskje er litt drøyt i en blogg. Jeg prøver likevel.

I Stortinget er regelen at prislappen på hele statsbudsjettet skal bestemmes først, så kan partiene krangle om detaljene etterpå. Tidligere var det motsatt. Da kunne en mindretallsregjering komme til Stortinget med et forslag til budsjett, og hente støtte fra sak til sak hos de andre partiene.

Fremskrittspartiet håper på å gå tilbake til den gamle ordningen. Da kunne for eksempel en Høyre/FrP-regjering gå til Stortinget og samarbeide med Arbeiderpartiet om klimapolitikken, med Venstre i skattepolitikken og med KrF i familiepolitikken. Lars Sponheim kunne ha fått en liten seier for småbedriftene sine, uten at han brøt kontrakten han sjøl undertegna direkte i Politisk Kvarter. Byrden med å samarbeide ville bli fordelt på flere partier. På samme måte kunne en Høyre/KrF/Venstre-regjering få støtte i enkeltsaker av Siv Jensen, uten at hun trengte å forsvare helheten.

Problemet med ordningen er prislappen. Budsjettene har en tendens til å øke betraktelig når alle forhandler om mer til sine hjertesaker. Ingen av samarbeidspartnerne trenger i prinsippet å bry nattesøvnen med å kutte andre steder i budsjettet.

Verken Jan Tore Sanner eller Per Kristian Foss vil like å ta ansvar for et budsjett der det kommer påplusninger helt fram til jul, fordi alle potensielle samarbeidspartnere skal ha sitt. Høyre har for lengst påtatt seg storebror-rollen som garantist for økonomisk ansvarlighet. På den andre siden: Høyre garanterer jo også at borgerlig flertall skal gi borgerlig styring. Kanskje er dette en liten kamel å svelge?

I Frp håper de å overtale de andre borgerlige partiene. Dette kan være en vei ut for alle fire. I hvert fall hvis partilederne lar være å undertegne flere dokumenter direkte på radioen.

– De må i det minste kunne snakke med Fremskrittspartiet, sa Reidun oppgitt i slutten av april. Jeg traff henne i forbindelse med KrFs landsmøte i Kristiansand.  Reidun Førde mente KrF burde samarbeide med FrP for å stoppe den rødgrønne regjeringens avkristning av Norge. Ektemann Arne var en av mange i venneflokken hjemme i Vennesla som hadde bestemt seg for å stemme FrP. De forlangte klar tale mot ekteskapsloven som likestiller homofile og heterofile ekteskap. Og klar og ubetinget støtte til Israel. Bare Frp var klare nok. 

Men nå blir det altså KrF likevel. Fremskrittspartiets ja til aktiv dødshjelp var dråpen. Fra før var begeret fullt av ukristelige forslag som å innføre alkoholsalg på bensinstasjoner.

Langs hele Sørlandet og langs deler av Vestlandet har kristenfolket reagert på FrPs vedtak og forslag fra forsommeren. Derfor brukte også Siv Jensen anledningen til å avlyse hele forslaget om aktiv dødshjelp da hun talte på torget i Kristiansand i går. Forslaget hun sjøl stemte for i mai, er nå utsatt på ubestemt tid. Derimot vil hun gjøre alt hun kan for å reversere ekteskapsloven.

Kampen om de kristne velgerne har ført Siv Jensen, Carl I Hagen og Per Sandberg til mangt et bedehus de siste årene. Fram til i vår har de blitt godt mottatt. Norge i Dag-redaktør Finn Jarle Sæle er blant dem som har brukt FrPs suksess til å advare KrF-ledelsen mot å bli for slappe med kristen- budskapet. Han er av den typen som aldri lar en sjanse gå fra seg til å kritisere eget parti, samtidig som han nekter plent å melde seg ut. Det blir alltid godt stoff av folk som kritiserer sine egne.

For Arne Førde er likevel flørten med FrP over for denne gang. Jeg fikk en sms fra Vennesla i går kveld etter at Jensens torg- tale var ute på nett og radio. ”Siv sitt nei er vel egentlig en taktisk uttalelse. Hun har nok fått mer motbør enn ventet”, skriver han.

Siv Jensen har til nå klart det kunststykket å tiltrekke seg både milliardærer og minstepensjonister, liberalister og harry- turister og dem som vil ha bedehus og dem som vil ha billig sprit. Om Siv vil ha dem alle, er det ikke sikkert alle disse vil ha hverandre.

I kveld kan du høre og se Siv Jensen i partilederutspørring på NRK1. I morgen tidlig kan du høre Dagfinn Høybråten i partilederutspørring på Politisk Kvarter.

Replikken smalt under en stemmeprøve før NRKs partileder-debatt for to år siden. SV-lederen var ikke spesielt fornøyd med å se Siv Jensen som en slags kloning av henne selv. De to var akkurat like kortklipte og blonde, og de hadde akkurat like røde jakker. Det var bare vi som satt i salen som fikk med oss irritasjonen. Da rødlyset kom på, var de to politiske konkurrentene tilsynelatende opptatt av andre ting.

I kveld er de i gang igjen. Klokka 2145 blir det partilederdebatt i Kristiansand, direktesendt på NRK1. Da vil samtlige partiledere med rådgiverkorps ha forberedt klesdrakt og hårklipp ut fra tv-prinsippet om å ta seg best mulig ut, uten at oppmerksomheten skal tas fra budskapet. De har garantert forberedt triks for å få ut budskapet sitt mest mulig usensurert og uavbrutt også. Viktig og riktig, alt sammen. Men hovedspørsmålene for oss som skal se på, vil være:

Jens Stoltenberg: klarer han å legge bort robot-Jens og vise oss hvorfor han egentlig VIL ha fire år til?

Siv Jensen: klarer hun å framstå som dypt sjokkert opposisjonspolitiker OG ansvarlig landsmoder i én og samme debatt?

Erna Solberg: klarer hun å få folk til å huske at hun også er statsministerkandidat?

Lars Sponheim: klarer han å finne en pedagogisk forklaring på hvordan det kan bli regjeringsskifte uten at Siv Jensen skal få ha noe med saken å gjøre?

Kristin Halvorsen: klarer hun å få fram SVs viktigste saker uten at noen spør hvorfor de har tapt på akkurat de samme sakene?

Liv Signe Navarsete: klarer hun å få fram SPs viktigste saker uten at regjeringskollegene framstår som de viktigste hindringene på veien?

Dagfinn Høybråten: klarer han å komme til orde?

Vi får se. Klokka 2145 i kveld, altså. Eller i TV2s oppvarmingsrunde litt tidligere på kvelden.

nb! Rødt og Torstein Dahle får ikke bli med i kveld. Til gjengjeld fikk han 18 minutter alene i partilederutspørringen på Politisk Kvarter i dag. Du kan høre ham her.

Men på Ammerudhjemmet lurte både ansatte og beboere hvorfor 400 sykehjemspasienter bor på dobbeltrom i Oslo – der FrP styrer sammen med Høyre. Det er ikke bare Arbeiderpartiet som har lovet enerom i en årerekke.  

103 år gamle Ester Sigvartsen var ikke i nærheten av å kalle Siv Jensens egne løfter flaue, pinlige og innholdsløse. Hun ville ikke klage, sa hun, men hun syns nok gamle folk burde få lov til å bo på eget rom. Ingen kan være uenig med henne i det. Her er innslaget i Dagsrevyen.

 Spørsmålet er hvordan dette kan være så forferdelig vanskelig? For jeg tror faktisk på at politikere som snakker om eldresatsing, ØNSKER å gjøre det de sier.  Likevel. Er det mulig å innføre rushtids-avgift for politikere på sykehjems-turné i valgkampen? Og ekstra straffegebyr for dem som ikke kommer opp med bedre løsninger?

En 90 år gammel dagbruker på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter skrev i går dette diktet. Siv Jensen fikk en kopi, og forfatteren syns det var greit at vi publiserer det her også. Det oppsummerer sykehjems-rushet i valgkampen veldig bra, syns jeg.

Vi eldre og valget   

Nå er det valg igjen

– det merkes på gård og i grend.

Det bankes på port og det ringes på dør.

Politikerne er ute med det samme, gamle budskapet som før. 

Vi møter dem på gater, torg og streder

– kort sagt alle steder

Også på alders- og sykehjem.

Det tas i hånd, klappes på kinn og strykes over hår

og fortelles om alt det fine som vi får: 

Det blir hvitvin til middag og rødvin til kvelds.

Sykehjem får vi også til fjells.

Det loves i nord og det loves i sør,

sykehjem har vi i Spania fra før. 

Ingen skal få avslag på alders- eller sykehjemsplass.

Ingen skal bo på bad eller lager:

Hver en krik og krok skal være tom,

alle skal få enerom!

Ingen skal bli liggende med brukte bleier eller klut,

alle skal få komme mye mer ut. 

Det skal bli et annet styre og stell,

nok bemanning skal pusle rundt oss i fra morgen til kveld.

Livet skal bli som en fest,

og vi skal selvsagt være gjest.

Det er nesten ikke til å tro,

det lyder som et eventyr fra Asbjørnsen og Moe. 

Dette er ikke hverdagskost.

HUSK: vi er politikernes salderingspost.

Når stemmer er avlagt, valget er over og valglokalet stengt,

da blir alle fromme løfter glemt! 

Observatør, 90 år

tirsdag 11. august 2009