Det pågår en debatt i disse dager om hvor mye opera som skal spilles i Operaen. I de tre årene som har gått siden Operaen i Bjørvika åpnet, har huset og salene i økende grad blitt brukt til konserter, utleie og til kommersielle arrangementer. I 2010 var det mer ballett og konserter enn det var opera i Operahuset. Bare 88 av 324 forestillinger totalt var viet opera. Dette er et unikt lavt tall for et operahus, sammenlignet både med våre naboland og Europa for øvrig.
Foto: Knut Falch / SCANPIX
Fjorårets sesongåpning ble lagt til en torsdag, med en ny oppsetning av den populære operaen Tosca. Det ble også den eneste operaforestillingen den første spilleuka. Hele den attraktive første spillehelgen falt bort, fordi hovedsalen var leid bort. Ikke til opera og ikke til ballett. Men til Rema-Reitans private bursdagsfest!
Mandag denne uken ble programmet for kommende sesong i Den Norske Opera og ballett presentert. Der peker pilene i noe riktigere retning for Operaens del. Men en spesifikk ambisjon på operakunstens vegne fikk jeg ikke øye på. Og ganske riktig, direktør Tom Remlov forsikret oss om at strategien fremdeles er å tilby mange forskjellige aktiviteter. Bredde i Bjørvika er selve målet, for slik skal operaterskelen senkes for folk flest. Dette er også i tråd med kulturministerens ønsker; som i Kulturnytt forrige uke like godt omdøpte Operaen til Kulturhuset. Hun sa seg fornøyd med den lave operaandelen og uttalte at Operaen er et kulturhus som skal favne så bredt som mulig.
Operaen kan egentlig få overta NRKs gamle slagord, «Noe for alle alltid». Et slagord som NRK forøvrig har forlatt, fordi det ble umulig å gjøre tingene godt nok da vi satset på alle fronter samtidig.
Jeg er blant debattantene som mener at Den Norske Opera&Ballett skal drive hovedsakelig med nettopp det. Opera og ballett. Dette mener jeg ikke fordi jeg misliker popmusikken som spilles der, eller fordi jeg synes operahuset skal være forbeholdt de få. Men det er fordi jeg tror at man ikke kan drive med opera på si.
I NRK P2s Kulturnytt forrige uke leverte jeg en positiv anmeldelse av sesongpremieren på Verdis Rigoletto. Omtalen fikk tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen til å blogge om hvordan hun hev seg ut sengen og sikret seg billett på timen. Det var godt hun var kjapp. Nå er det bare ståplasser igjen. Det er fordi Rigoletto bare skal spilles 10 ganger. Solister, scenografi, kor, kostymer, dirigent og orkesternoter skal bort. Det må jo ikke må være for mye opera i Operaen! Det må være mangfold vet du – noe for alle alltid. Selv om operadirektøren forteller at det faktisk er dyrere med enkeltstående konserter enn å spille en operaforestilling noen runder ekstra.
Denne strategien får meg til å stusse. Jeg tror den går på tvers av det overordnede målet for milliardsatsingen i Bjørvika, nemlig å løfte operakunsten opp og frem i Norge. Jeg tror heller ikke du blir glad i opera av å gå på operataket eller bli tilbudt en konsert. La meg bruke meg selv som eksempel.
Jeg har ikke vokst opp med opera. Det fantes ikke operahus i Stavanger på 70- og 80-tallet. Det gjør det fremdeles ikke, hvilket jo er tilfellet i de aller fleste norske byer. Musikken jeg hørte og lærte å like, var den som ble tilbudt meg på hjemstedet. Pop og rock, revy, og korps var en selvfølge. Også var det piano, fordi byen kryr av dyktige pianolærere. Etterhvert likte jeg også en del av det Stavanger symfoniorkester spilte på sine ukentlige konserter i Bjergsted Konserthus.
Operainteressen satt lengre inne. Jeg var en 18-årig musikkstudent da jeg første gang så en helaftens operaforestilling live. Det var i Statsoperaen i Wien, og de spilte Rosenkavaleren av Richard Strauss.
Herre Jemini for et spetakkel! Jeg fattet ikke bæret. Damer som spilte menn, musikk som øste på i stadig nye kaskader, tilsynelatende uten faste holdepunkter. Alt med en varighet som der og da fremsto som en evighet. Dette ble et aldri så lite operasjokk. Uten verktøy til å gripe inntrykkene an fremsto et av operakunstens absolutte høydepunkter som det reneste sammensurium. Samspillet mellom Strauss’ grensesprengende musikk og den komiske handlingen, som også borer hardt i et aristokratisk miljø hvor en adelskvinne opplever en indian summer rent sensuelt, – alt dette ble for drøyt. Jeg mener å huske at det var stjernenavn som Anne Sofie von Otter, Thomas Hampson og kanskje også Barbara Bonney som var solister den kvelden i Wien. Uten operaerfaring hjalp ikke det nevneverdig.
Senere skulle jeg skjønne at jeg ikke var alene om å oppleve operadebuten slik. Opera er regnet som den aller mest komplekse kunstformen vi har. Man må lære seg å fordele fokuset på tekst, musikk, regi og scenografi på samme tid. Dette er en kunstdisiplin som det tar tid å bli kodefortrolig med. Så man må sannsynligvis se noen operaer for å like opera. Jeg har vært heldig og har fått sjansen til det, i inn- og utland. I dag er opera noe av det mest spennende jeg opplever. Nettopp sammensmeltingen av inntrykk live gjør at du kan få en ut av denne verden-opplevelse. Og ser du en god opera om igjen i ny tapning, kan du oppdage stadig nye lag av mening. Omtrent som smaken av samme vindruetype foredlet og tappet av ulike produsenter.
Derfor er opera også den mest krevende kunstarten å fremstille. For å mestre kompleksiteten må alle ledd fra bevilgende politikere til utøvere og komponister satse hardt – og deretter må de jobbe enda hardere, helt til vi har noe som kan kalles en operatradisjon. Det er da forestillingene flyter, og hvor du og geg kan få et løft i hverdagen hvor kunsten bringer oss et helt nytt sted. Nettopp derfor må Operaen i Bjørvika ikke bare spille en opera dann og vann. De må spille opera ofte, og de må gjøre det mye og lenge. Det må ikke være for vanskelig å få billetter til den forestiillingen du ønsker. Det var det vi trodde den nye operaen skulle bidra til.
Operaen må passe seg for at noe for alle alltid-strategien ikke slår tilbake på dem selv. Og hvis ikke operakunsten skal få et løft nå, når huset endelig står der, når skal da operaløftet komme?
(Bloggposten sendes også i programposten «P2s Radioblogg» i NRK P2 lørdag 2. april kl 10.50.)
