Kvar er publikum når kvaliteten er topp?

Glopperock markerte sitt 25 års jubileum med eit knippe av dei beste artistane som er å oppdrive i Noreg. Laurdagens arrangement med Madrugada, Big Bang og fjorårets komet Ida Maria, skulle normalt sett trekke både unge og eldre musikkinteresserte, uavhengig av nokre få lette regnbyger. Sivert Høyem sa det nokså direkte frå scena: «Her får dokker Madrugada og Big Bang, men kor er alle folkan ?» Dette programmet, som også innheldt Stage Dolls, Ingenting, og Audrey Horne, ville vore ein innertier på Storåsfestivalen, Øya og dei fleste andre. Nokre av landets mestselgande band, og berre 1800 fann vegen til den glimrande festivalarenaen i Jølet. Eg gjev full honnør til arrangørane av Glopperock, som i 25 år har levert eit kjempemessig kulturarrangement. Eg hugsar godt første Glopperock i 1980, og fleire utover i 80 og 90-åra. I år trudde eg verkeleg at fleire vill finne vegen til Glopperock. Artistlista er som sagt den beste som er å oppdrive i Sogn og Fjordane denne sommaren. Men kvalitet ser ikkje ut til å bety noko lenger for det store fleirtal. Og: Det finst ikkje dårleg ver, berre dårlege klede.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

9 kommentarer til Kvar er publikum når kvaliteten er topp?

  1. Keith Moon sier:

    Eg kunne ikkje vore meir einig Atle! Folket må stramast opp+ eit par andre tiltak må til for at det skal vere mogleg å arrangere festivalar med eit slikt kaliber i åra framover! Eg kan aldri tenke meg at nokon vil satse på å arrangere noko som helst på eit so høgt nivå, men tiltak som Glopperock/Bremanger Rock Weekend treng økonomisk stønad for å klare seg! Eidarane har klart seg, og all ære for det, men ein treng meir enn det!

  2. Kvalitet er så mangt, i dette tilfelle har vel folk bestemt at det ikkje var kvalitet nok til og gidde gå, Stage D var vel det nermaste eg kjem kvalitet og dyktige musikkarar i dette tilfellet, vi kan ikkje like det samme alle, det ville vert kjedeleg. Trur vi skal vere einige om at Glopperock ikkje lenger leverer den kvaliteten fleirtallet vil ha, blir litt politikk eigentleg.

    musiker med 25 års fartstid

  3. Keith Moon sier:

    Eg er heilt samd i at ikkje alle skal ha den same musikksmaken, men om ikkje t.d Øystein Greni er dyktig nok for deg skjøner eg at Glopperock ikkje er tingen for deg. Banda som var i år er jo band som både ungdom og vaksne lyttar til, det kan ein ikkje seie imot. Kva fleirtalet vil ha, syner vel helst ein viss festival på Breim, med over 10 000 besøkande på ei helg, der 10% eller mindre går pga. artistane. Folket vil ha festen, den gode stemninga!

    Eg skal ikkje gå vidare inn på å kritisere bremningar, men mitt syn er at Glopperock hadde artistane som skulle til for å trekke folk, men at ingen tok turen, anten det er grunna veir, sjenkeområdet, eller andre ting. Glopperock sitt styre arbeidde hardt, men folket svikta.

    Musikar med ikkje fullt so lang fartstid, men har greie på sakene!

  4. Tilbaketråkk: Fresblogg

  5. Atle Hamar sier:

    Kan hende må festival- og konsert konsepta utviklast for å treffe publikum betre ? I høve til andre arr som trekk mykje folk, så er det ikkje nødvendigvis kven som står på scena som er avgjerande, men stemningen som den breie hop er ute etter. Det er freistande å sitere min kompis «Pien», som ofte seier at «folk har ikkje eit forhold til artistar lenger, den eine låta etter den andre frå P3 går inn det ein øyret og ut det andre». Han sjølv gjer ein 8-10 konsertar i året, dei fleste i Oslo eller utanlands. Og då er det kanskje festen ein må selgje og ikkje konserten her i fylket? I alle høve: Eg står fast ved at Madrugada, Big Bang, Ida Maria, Stage Dolls, Ingenting og Audrey Horne, er det beste som er levert i fylket i år utfrå: interessant for både unge og eldre, platesal, medieeksponering (VG’s Rampelys, Lydverket, P3 m.m), og festivaldetaking der Ida Maria t.d. var eit av High light-namna på Rådhusplassen kvelden før, og Madrugada og Big Bang er booka fullt ut resten av sommaren. Kanskje er det nettopp slik at «taket» for arrangement med høg musikalsk kvalitet utan at fleirtalet av publikum er «godt på ein snurr», er omkring 2000 personar i dette fylket.

  6. Eg trur ikkje problemet er, som det vart klaga på på NRK-veven, at det er ein festival på kvart eit nes og i kvart eit lite hol i landet (for det verkar jo som mesteparten av desse festivalane dreier seg om gymnastikk, ost, naturfenomen eller andre ikkje-musikkrelaterte tema).

    Problemet er vel heller at nemnde Madrugada og Big Bang spelar på kvar einaste ein av desse festivalane. Og om Sivert Høyem ikkje skjønar at folk kan bli noko slitne av dette, så er det — vel, ikkje uventa — grunna manglande sjølvinnsikt.

  7. Øyvind Salte sier:

    Aiaiai!! Noen som tar bladet fra munnen og tyren ved dens skallede, Nordnorske isse!! Vel sagt, Gunnar Husabø.

    Når man arrangerer en festival blant mange, må man by på noe andre ikke har. Like lite som man får gjester på en restaurant ved alltid å servere Grandiosa, får man festivalpublikum ved år etter år og i kommune etter kommune å servere den samme p1-p3-p4-crossoversuppa. rock og pop må ha nerve, akkurat som et festivalprogram. Ikke hjelper det med hype heller, hvis varen står til stryk, som i Ida Maries tilfelle.

    Madrugada gjennomførte dessuten et leggskudd en vietnamnekter verdig ved offentlig å hevde at de aldri kunne bli det samme etter Bob Burås’ død. Riktignok er det mange av oss som synes de oppnår akkurat samme grad av irrelevans før og etter gitaristens bortgang – men et reklamefremstøt for festivalsesongen var det ikke.

  8. «Men kvalitet ser ikkje ut til å bety noko lenger for det store fleirtal.»

    Hmmm…kjempebra der altså.

    Problemet med alle desse småfestivalane er at alle forventar profitt, idealismen har diverre tatt kvelden i dette fylket.

    Forresten, det er ingen som verkeleg likar Madrugada, men ei fin mjølkeku er det.

  9. Tilbaketråkk: Flopperock « Fres Festival

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *