De danske spillerne hadde størst grunn til å juble etter siste ukes kamper i gruppe H.
Lett henslengt etter kampen i Parken kommer en smørblid Dennis Rommedahl ut mot de ventende pressefolkene. De må imidlertid vente litt. Den danske landslagspilleren skal først bort å hilse på noen kompiser på tribunen. I den høyre hånda har han en kald øl fra det danske landslagets sponsor, bryggeriet Carlsberg. På vei bort skåler han med noen søkkvåte tilskuere som har blitt stående for å hylle sine helter.
Noen meter lenger unna står de norske spillerne og blir intervjuet av norsk presse. Førstemann ut er John Arne Riise, uten øl selvfølgelig, men med Bama reklame på treningsdressen. I Norge er det fem om dagen som gjelder. Og da snakker vi ikke skummende halvlitere.
To dager seinere singler det i shotglassene. P4 avslører at en rekke av landslagsspillerne har vært ute til nærmere fire på natta dagen etter kampen mot Island. John Arne Riise er en av dem som har vært for lenge ute. Han koste seg med kompiser sier han, og glemte klokka. Akkurat det kan skje den beste. Men hva er egentlig problemet med at landslagspillerne er ute og slapper av litt etter en kamp? Og hvorfor dukker dette opp akkurat nå?
Hadde vi vunnet mot Danmark hadde dette neppe blitt noen sak. Det har vært en dårlig skult hemmelighet at norske spillere ofte frekventerer Oslos vannhull etter landskamper. Det vet pressen som gjerne er på de samme utestedene. Det vet de som er ute og treffer dem, og det vet landslagsledelsen. Alt hadde vært ved det gamle hadde vi slått Danmark. Og det gamle vil si frihet under ansvar. Hva er nå egentlig det? Spillerne får lov til å gå ut på byen, men de får ikke drikke alkohol, i hvert fall ikke mye. De må være tilbake på hotellet i rimelig tid.
For meg er det ganske åpent for tolkning. Er ett glass pils passe, eller er det greit med fire? Er midnatt rimelig tid, eller klokka to? Om ikke spillerne selv skjønner at restitusjon og hvile er viktig må noen fortelle dem det. Ting kan tyde på at de ikke blir forklart det nøye nok. Toppfotballsjef Nils Johan Semb sa til oss i NRK at han ikke trodde byturen hadde noen innvirkning på prestasjonen mot Danmark. Han om det, men han var uansett litt uheldig med ordvalget.
– Det tror jeg faktisk er veldig marginalt. Jeg skal ikke spekulere i om det overhodet har hatt noen innvirkning, men jeg tror det i verste fall er snakk om promiller, sier Semb.
Personlig tror jeg ikke det er så farlig at gutta får hentet seg litt inn igjen, men alt med måte.
Det jeg imidlertid lurer på er hvorfor spillerne vil seg selv så vondt at de oppsøker utesteder etter landskamper. De henger på de hippeste klubbene, der alt dreier seg om å se og bli sett. Går du ut på ett sted der det er 300 andre som forteller det til ti kompiser hver er det tre tusen som vet det dagen etter. For ikke å snakke om når de har fått fortalt det videre. Da blir fort en uskyld pils til at du har spydd ned dørvakta før du aner det.
De må innse at de bor i Norge. Folket vil ha asketer. En sunn sjel i ett sunt legeme er det som gjelder. De kommer fra et land der øl og fotball hører like lite sammen som langrennsløpere og poker. Dennis Rommedahl får hygge seg med sin bajer. Kanskje kommer danskene til EM også, da skal jeg feire med en ”lille en”.
