Vi i FK Sport/FK Fotball er enige i det meste: Tottenham er det staseligste laget i fotball, dressurridning er totalt unødvendig og folk som venter til etter å ha spist opp all middagsmaten før de drikker det de måtte ha i glasset er tullinger. Man må da for svarte drikke litt underveis! Ellers er det ikke noe poeng i uttrykket mat og drikke.
Men nå har vi endelig funnet et stridstema, og vi måtte til taekwondoaenaen her i Beijing for å finne det. Redaksjonsmedlem nummer 1 syns taekwondo er et spennende stykke underholdning som han mer enn gjerne kan svi av et par timer på. Nummer 2 derimot syns taekwondo stinker gamle slitte herrestringtruser, og siden det er nummer 2 som skriver her i dag tar jeg meg friheten til å forklare hvorfor:
Det er umulig for ethvert utrenet øye å skjønne en dritt av hva som skjer. Det sparkes og sparkes mot motstanderens kropp og etter tilsynelatende uforklarlige tilfeldigheter dukker det opp noen poeng på tavla. Dette er poeng som plutselig blir borte igjen før de dukker opp på nytt fire minutter senere. Helt uforståelig og dørgende kjedelig. Så mens nummer 2 ser lengselsfullt mot bussen, gransker nummer 1 uforståelighetene på matta og jaggu klasker han til med litt besserwisserapplaus også. Tsk tsk tsk.
Litt tid til forbrødring mellom vanlige norske menn og ikke så vanlige, koreanske taekwondofans, ble det uansett.
Langt mindre kjedelig er de små tingene rundt omkring på arenaen. For det første har vi hatt følgende samtale i sikkerhetskontrollen:
– Hello Sir!
– Yes, hello.
– Where you from?
– Norway.
– You have a great catjha
– ?
– You have a great catjha
– ….yes
– Goodbye
Etter å ha svart et nølende ”ja” på det vi tror var en hyllest til den norske kulturen (forutsatt at ”catjha” var det samme som ”culture”. Hvis ”catjha” er slang for for eksempel ”penis”, vil derimot ting måtte sees i et annet lys), tasser vi innom toalettene en tur.
Alle urinalene, inkludert det ekstremt lave handicapurinalet med de litt pussige håndtakene, er opptatt, så da er det på tide å ty til et avlukke for avlevering av overflødig væske. To av avlukkene er ikke låst, så her er det fritt fram.
Så feil kan man altså ta.
I første avlukke sitter en liten gutt på huk med buksene rundt anklene og driter for harde livet. Vi rekker akkurat å få øyekontakt før vi får stotret et fortvilet ”sorry”.
Avlukket ved siden av var heldigvis også ulåst, og der satt en gammal gubbe i slutten av 70-åra med en bulende blodåre i panna som indikerte at farfar her helt tydelig var ute i nøyaktig samme ærend som pjokken i nabobåsen. Nok en gang ble det opprettet øyekontakt og nok en gang døde vi litt innvendig. Men heldigvis hadde vi rukket å knytte nye bånd mellom øst og vest som fremtidige utenriksministre forhåpentligvis vil kunne dra nytte av.
Etter å endelig ha forlatt taekwondohallen, rusler vi forbi det som må være en av verden aller største Mao-statuer inne på universitetsområdet. Den er ubegripelig stor. Marmorkappen til Kinas far blafrer i vinden og jeg kan banne på at han kjeder seg pga taekwondoen han også. Hvis redaksjonsmedlem nummer 1 blir sjuk en dag, skal jeg jaggu ringe han Mao-fyren og høre om han skal være med på sending. Han virker som en stilig fyr.
Dagens lookalike: Japanske Kyrre Holm Johannessen. Japanske Idol-Kyrre har valgt å ta en flott glansvask og har dermed et skikkelig stilig rødskjær på toppen av hodet.
Dagens ukjente lokale kjendis.
Ingenting er så herlig som litt bæsjehumor, og i Kina er det tydeligvis uendelige mengder av råmateriale til dette herlige temaet…
Jeg knekker sammen av latter, keep up the good work!
Da må da for f… meg være lov å vente til man har inntatt måltidet før man hiver seg over brusen? Jesus Christ assa. Det der, det grenser til rasisme.
haha hva er det med kinesere og deres inkompetanse til å låse døra når de er på dass? Støtte på det samme synet en gang på flyplassen i københavn da jeg også måtte ty til avlukkstoalettene pga optatte urinaler… Der møtte synet mitt en kineser som satt å leste avisen som grabbet raskt mot håndtaket og kom med et beklagelig «oh solly sir!»
Vi har visstnok medaljesjanser i taekwondo, så da liker man det. Det jeg savner er en slags indikator, gjerne i form av et lys med forskjellig farge slik som i fekting, som viser hvem som får poeng til enhver tid. Dessuten kunne de spart seg all denne ropinga. Sistnevnte gjelder fortrinnsvis de kvinnelige utøverne.
Jeg er ikke spesielt god på kampsporter med asiatisk opphav, men likevel vil jeg hevde at det er enda mer uforståelig med poengberengingen i Judo. I taekwondo får man etter min oppfattelse poeng for å treffe de fargede delene av motstanderens kostyme, mens i judo virker det mer tilfeldig. Det virker som man for eksempel får poeng for å røske mest mulig i motstanderens drakt. Kjør videre debatt!