mara – I Darwins fotspor http://blogg.nrk.no/darwin Bare enda et NRK-blogger-nettsted Tue, 03 May 2011 10:19:36 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 Herlig halvøy http://blogg.nrk.no/darwin/2008/12/22/herlig-halv%c3%b8y/ http://blogg.nrk.no/darwin/2008/12/22/herlig-halv%c3%b8y/#comments Mon, 22 Dec 2008 13:48:39 +0000 http://blogg.nrk.no/darwin/archives/2008/12/herlig-halv%c3%b8y.html Les videre ]]> bilen.jpg

Valdes er definert av UNESCO som World Heritage site. Med god grunn. Det spektakulære dyrelivet på denne utstikkeren i Atlanteren gjorde sultne biologøyne mette.

Elefantsel, sjøløver, maraer, guanacoer, fjellnandu, pingviner og en rekke sjøfugl er bare noen av de mange artene som dette stedet huser.

Men halvøyas (bokstavelig talt) største attraksjon er sørlig retthval. Fra juni til begynnelsen av desember trekker disse opptil 30 tonn tunge pattedyrene til de grunne kystområdene rundt Valdes.

Sårbar sørlig retthval
I likhet med de tre andre retthvalartene (grønlandshval, nordatlantisk retthval og stillehavsretthval), har sørlig retthval opp gjennom tidene blitt beskattet hardt. Retthvalenes tykke spekklag gjør at de flyter når de er døde. Retthval ble derfor ansett som de ”rette” (derav navnet) å skyte for hvalfangere, som slik slapp å streve med et synkende hvaloffer.

Faktisk ble bestanden av grønnlandshval, den største av retthvalene, så redusert av jakt at man lenge trodde den var utryddet.

I dag er samtlige retthvaler fredet, og forskning viser at bestandene er i ferd med å øke igjen. Likevel er sørlig retthval fortsatt i faresonen. Det er derfor svært viktig at det tilrettelegges for at farvannene rundt Valdes fortsatt får være retthvalenes tumleplass under parringssesongen.

Hvis ikke går disse bardebærende kjempene en usikker framtid i møte.

Dessverre var hvalene i ferd med å forlate Valdes da vi besøkte stedet. Vi fikk derfor ikke anledning til å observere dem. Nå venter et halt år ute på det åpne hav, før disse store pattedyrene på ny returnerer til de grunne farvannene utenfor Valdes.

Fantastisk fauna
På tross av sin relativt store størrelse (3600 kv. km.), er Puerto Pirámides med sine om lag 250 fastboende den største byen på Valdes. Her satte vi opp teltet vårt, før vi begynte å utforske halvøyas dyreliv.

Selv om store deler av Valdes er definert som nasjonalpark, er det flere store private estanciaer på halvøya. Grunnet hensynet til disse private jordeierne og halvøyas praktfulle dyreliv, er det svært restriktivt hvor man kan bevege seg på Valdes.

For eksempel fikk vi ikke ta saltsjøen som ligger rundt 40 meter under havoverflaten, nærmere i øyesyn. Dette området var helt stengt for ferdsel.

Men heldigvis er det blitt laget grusveier til noen fantastiske utkiksposter enkelte steder på halvøya. Langs disse grusveiene fikk vi ved flere anledninger se guanacoer og fjellnandu. Og når vi kom fram til kysten, ventet alt fra pingviner til sjøløver.

Vi likte Valdes.

peninsula_valdes.jpg
(Bilde 1) Bilde fra Google Earth, som viser Pensula Valdes skikkende ut i Atlanterhavet.

sovende-sjoelefanter.jpg
(Bilde 2) Elefantsel (Mirounga leonina) som slapper av på stranda. Fett, fett, fett…

elefantsel.jpg
(Bilde 3) Gruppe med elefantsel på stranda.

sjoelefant-unger_lek_hanner.jpg
(Bilde 4) Unge elefantselhanner lekesloss.

sjolove-hann.jpg
(Bilde 5) Fullvoksen sjøløvehann (Otaria flavescens) på vei opp av vannet.

reptil.jpg
(Bilde 6) Valdes er ikke bare sjøpattedyr og fugl. Dette reptilet fikk vi øye på like ved en sjøløvekoloni.

biologer-i-arbeid.jpg
(Bilde 7) Jens og Tore i gang med å fange naturopplevelsene våre på film.

kjetil.jpg
(Bilde 8) Det er strengt regulert hvor man har lov til å bevege seg på Valdes. Som oftest holdes man adskilt fra dyrene ved hjelp av gjerder. Dette sikrer at dyrene får fred og ro.

mara.jpg
(Bilde 9) Mara (Dolichotis patagonum) er en stor gnager som lever på de patagonske sletter. På mange måter kan maraen likne en hare, men de er ikke spesielt nært beslektet (de tilhører faktisk hver sin familie).

guanaco.jpg
(Bilde 10) Guanaco (Lama guanicoe) er et dyr nært beslektet med kamelene. Guanacoer er ofte å finne i områder liggende flere tusen meter over havet. Hemoglobin-nivået i blodet til disse dyrene er ofte langt høyere enn mange andre dyr, inkluderte mennesket.

petrel.jpg
(Bilde 11) Petrel i lufta. Valdes har et rikt fugleliv.

pingvin.jpg
(Bilde 12)  Magellanpingvin (Spheniscus magellanicus) er oppkalt etter dens oppdager, den sagnomsuste portugisiske oppdageren Ferdinand Magellan.

pingvin_hule.jpg
(bilde 13) Pingviner og snø hører ikke alltid sammen. Flere pingvinarter lever i mer tempererte strøk, slik som magellanpingvinen.

]]>
http://blogg.nrk.no/darwin/2008/12/22/herlig-halv%c3%b8y/feed/ 1