flatorm – I Darwins fotspor http://blogg.nrk.no/darwin Bare enda et NRK-blogger-nettsted Tue, 03 May 2011 10:19:36 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 Flattrykt kroppskunstner http://blogg.nrk.no/darwin/2008/11/26/flattrykt-kroppskunstner/ http://blogg.nrk.no/darwin/2008/11/26/flattrykt-kroppskunstner/#comments Wed, 26 Nov 2008 05:28:45 +0000 http://blogg.nrk.no/darwin/archives/2008/11/flattrykt-kroppskunstner.html Les videre ]]> flatorm.jpg

Siden Darwinekspedisjonen foreløpig er fastlåst i et urbant miljø, er det ikke stort vi får sett av ville dyr og planter. Vi tar oss derfor friheten å vise dere mer av det vi opplevde og filmet i Brasil. Først ut er noen flate skapninger som Darwin delte i to.

Da Darwin utforsket de atlantiske regnskogene rundt Rio de Janeiro, var det en dyregruppe som særlig tiltrakk hans oppmerksomhet. På bakken, under råtne trestokker, fant han flere avlange, sneglelikende skapninger.

Men selv om utseendet er ganske likt som snegler, tilhører de en helt annen rekke, flatormer. Til informasjon tilhører snegler rekken bløtdyr (mennesket tilhører ryggstrengdyr). Trenger du en oppfriskning av klassifikasjonssystemet, ta en titt på Naturens ryddegutt.

Enkle organismer
Flatormer teller sannsynligvis over 100.000 arter, og inkluderer både parasitter (for eksempel bendelorm), rovdyr og nedbrytere. Og de er å finne i ferskvann, saltvann så vel som på landjorda.

Flatormer er enkle organismer. Blant annet mangler de ekte sirkulasjonssystem. En coctail av næringsstoffer og gasser flyter enkelt og greit mellom cellene. Huden står for pustingen. Flatormer kan nemlig ta opp og skille ut gasser direkte gjennom hudoverflaten. Og hvorfor ha munn og rumpe når en kan ”gjøre begge deler” gjennom én åpning?

For landlevende flatormer er det spesielt viktig at huden holdes fuktig. Om huden tørker ut, fungerer ikke gassutvekslingen (gassene må reagere med vann). Det er derfor disse flatormene oftest er å finne i fuktige, tropiske miljøer. Og for å holde seg unna lyset og har de utviklet enkle øyne. Visste du at øyne sannsynligvis har utviklet seg omkring 40 ganger i dyreriket, uavhengig av hverandre?

Penisfekting
Flatormer er hermafrodittiske, det vil si at alle individer både har egg og sperm. Vanligvis, når to flatormer møtes for å pare, utveksles sperm slik at begge blir befruktet.

Men, som hos mennesket, er det å bidra med sperm en relativt enkel jobb i forhold til det å bære fram barn. Den ekstra investeringen som graviditet medfører, har ført til en ganske bisarr paringslek hos enkelte flatormer. Hos Pseudobiceros hanckockanus fekter makene rett og slett med penisene sine (de har to hver!) i forsøk på å penetrere hverandre (og unngå selv å bli stukket og befruktet). Ta en titt på denne sida for å se det på film. Men motsetning til andre fektekamper, er banesåret mer livgivende enn dødelig.

Darwin the ripper
Darwin fant til sammen 12 arter landlevende flatormer. Og som med det meste han kom over, nøyde han seg ikke bare med å se på dem. Var du først så uheldig å havne i Darwins synsfelt og påfølgende grep, måtte du fint finne deg i å bli utsatt for en del eksperimentering også.

Darwin tok med seg flere eksemplarer som han forsøkte å holde i live ved å fore dem med råtne trestubber. Darwin ville nemlig teste en fiffig egenskap hos disse dyrene. Enkelte flatormer har den egenskapen at nye kroppsdeler kan dannes dersom de av ulike årsaker skulle forsvinne.  For eksempel når Darwin tok fram kniven sin; han kuttet like godt noen av dyrene i to, på tvers!

Og dermed kunne han observere hvordan dyrene gradvis ble større og større, inntil de noen uker seinere var blitt til to fullstore individer.

Neimen fant ikke vi flatormer, vi også. Tore holdt på å tråkke på en stor en under nattvandring i Itatiaia nasjonalpark. Den vi fant ilhører antakeligvis en annen, men nært beslektet gruppe til de som Darwin fant.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/f3lHGOEtyEg" width="510" height="420" wmode="transparent" /]

]]>
http://blogg.nrk.no/darwin/2008/11/26/flattrykt-kroppskunstner/feed/ 1