Enkelte ganger blir forskjellene mellom det Sør-Amerika Darwin opplevde og det kontinentet vi erfarer, svært tydelige for oss. I tre dager lette vi etter darwinfrosken i Chile, uten hell. Et lite stykke spektakulær biologi er i ferd med å dø ut.
Darwin oppdaget mange nye arter på sine reiser rundt om i Sør-Amerika. Rhinoderma darwinii, bedre kjent som darwinfrosken, er uten tvil blant de mest fascinerende livsformene den unge briten samlet inn.
Spesiell biologi
I likhet med de fleste amfibier, er mange froskearter avhengige av vann for å gjenføre livssyklus. Froskeegg legges vanligvis i vann, hvor de etter hvert klekker til rumpetroll. Den påfølgende metamorfosen fra rumpetroll til voksen frosk, foregår også vanligvis i vann.
Men slik forløper ikke liver for en darwinfrosk. I stedet for i vann, legger hunnene i denne arten eggene sine i fuktig vegetasjon. Etter at hannen har befruktet eggene, er det hans oppgave å vokte eggene til de er i ferd med å klekke. Etter dette putter han dem i munnen sin.
I fars strupesekk forblir rumpetrollene til de er ferdig utviklete frosker. Her lever de av sekreter som far skiller ut, og metamorfosen fra rumpetroll til frosk tar mellom 35-60 dager.
Far har med andre ord det hele og fulle ansvaret for frambringelsen av neste generasjon. Han har rett og slett munnen full.
Utrydningstruet art
Darwin oppdaget darwinfrosken i skogene rundt Valdivia i Chile, og beskriver den som svært vanlig. Slik er det ikke lenger. I dag er frosken kjent fra kun noen ytterst få lokaliteter.
Darwinfrosken er følgelig havnet i kategorien ”sårbar” på verden rødliste (IUCN Red List of Threatened Species).
I tillegg til å være svært sjelden, er den også svært liten. Ikke minst er den også en mester i å kamurlere seg, og har oftemed samme farge som underlaget der den lever. Å finne darwinfrosken ute i naturen er derfor langt i fra en smal sak.
Men dette stoppet ikke oss. Etter tips fra biologer hjemme i Oslo og i Chile hadde vi fått utpekt noen lokaliteter der den hadde vært funnet noen år tidligere. Et av de foreslåtte søkestedene var områder rundt vulkanen Melimoyu, sør for øya Chiloé i Chile.
Etter å ha lett langs bekker, elver, i skog, ja til og med i hagene til folk som mente å ha sett den der, måtte vi likevel gi opp. Etter tre dagers leting hadde vi funnet mye interessant, deriblant ulike typer frosk. Den lille, kamuflerte darwinfrosken glimret derimot med sitt fravær.
Sårbare livsformer
Darwin beskriver darwinfrosken som svært vanlig, mens vi leter forgjeves etter den over flere dager.
På mange måter er derfor darwinfroskens tilbakegang et tydelig eksempel på hvordan Sør-Amerika har endret seg siden Darwin besøkte kontinentet for rundt 170 år siden.
Frosk og andre amfibier kalles ofte indikatorarter, dvs. arter som er svært sensitive for små miljøendringer i habitatet de lever i. For eksempel er det ofte ikke mye forurensning, habitatødeleggelse eller store temperaturendringer som skal til før flere amfibier får problemer.
Klokka tikker
Årsakene til at darwinfrosken er gått så kraftig tilbake, er forskerne usikre på. Habitatødeleggelse som resultat av menneskelig aktivitet, har sikkert hatt betydning enkelte steder. Likevel er det enkelte studier som tyder på at visse typer menneskelig aktivitet, som skogbruk, ikke nødvendigvis er skadelig for darwinfrosken.
I urskog skaper gamle trær åpninger i vegetasjonen når de dør og faller ned. Visse typer skogbruk skaper tilsvarene åpninger. Det er også kjent at denne arten noen steder trives i hager, der det også er en blanding av åpnere områder og tettere vegetasjon.
Globalt sett trues svært mange amfibier av en skummel soppsykdom forårsaket av parasitten Batrachochytrium dendrobatidis. Kanskje kan denne også være en av årsakene til at darwinfrosken blir stadig sjeldnere.
Vi får håpe forskerne finner ut av årsakene til darwinfroskens tilbakegang raskt. Hvis ikke kan det spøke for artens overlevelse. I så fall vil et lite stykke spektakulær biologi være tapt for evig og alltid.
For darwinfroskens nærmeste slektning, Rhinoderma rufum, kan det allerede være for seint. Denne frosken er ikke blitt observert siden 1980.
—
PS: Siden vi ikke fant darwinfrosken, fikk vi naturlig nok heller ikke tatt bilde av den. Og siden vi heller ikke har funnet noen bilder på nett som vi er helt sikre på ikke er kopibeskyttet, kan frosken ses ved å klikke her.
PS2: Vi har tidligere skrevet om et annet amfibium der faren stikker av etter befruktningen, og der moren har en svært selvoppofrende måte å ta vare på barna sine på og nevnt at vi kommer tilbake til eksempler der faren tar i et tak. Darwinfrosken er et eksempel på hvordan evolusjonen har frambrakt en annen spektakulær måte å ta seg av barna sine på.
PS3: Angående bildet: Tore pleier ikke å lete med hendene i lomma. Vi lette heller ikke bare langs veien. Vi var så opptatt med å finne darwinfrosken, at vi tok veldig få bilder de dagene vi holdt på. Dette er det beste vi har.