149 år siden Artenes opprinnelse

origin_of_species.jpg

100 norske vitenskapsfolk ble i 1996 bedt om å nevne den boka de oppfattet som tidenes viktigste faglitterære bok. Av disse svarte over 40 Artenes opprinnelse. I dag, 24. november 2008, er det 149 år siden boka første gang ble publisert.

Det er i Artenes opprinnelse Darwin lanserer sin evolusjonsteori. Boka var et resultat av over 20 år med hardt arbeid og var på mange måter  startskuddet for evolusjonsbiologi som fagfelt.

Mange års arbeid
Helt nøyaktig når Darwin første gang begynte å utforme sin evolusjonsteori vet ingen, men dagboknotatene hans gir grunn til å tro at det skjedde en gang rundt 1838. Ettersom Darwin gjorde landgang i Storbritannia i 1836, var det altså ikke på selve jordomseilingen med HMS Beagle at han utformet sin teori. Observasjonene han gjorde underveis på ekspedisjonen var likevel helt avgjørende for at han i det hele tatt begynte å interessere seg for evolusjon.

Men hvis Darwin allerede seint i 1830-årene var inne på evolusjonstanken, hvorfor publiserte han ikke teorien før i 1859, over 20 år seinere?

Darwins treghet har vært et yndet debatt-tema lenge og flere forklaringer er blitt foreslått.

Noen fremhever at Darwin brukte så lang tid for å kunne skaffe seg nok dokumentasjon på at teorien hans faktisk stemte. Andre har pekt på hans dårlige helse som forklaring på at publiseringen av teorien drøyde. En tredje tolkning har vært at Darwin fryktet for hvordan det religiøse og moralske viktorianske samfunnet han var en del av ville motta teorien hans. En fjerde mulighet er at Darwin følte seg sikker på at ingen andre enn han kunne komme opp med en tilsvarende teori.

Ingen vet med sikkerhet årsaken til at Darwin ikke publiserte teorien sin lenge før han til slutt gjorde. Den faktiske forklaringen kan sikkert inneholde elementer fra samtlige av de overnevnte hypotesene. Langt mer vet vi derimot om grunnene til hvorfor Darwin plutselig fikk slik hastverk med å publisere teorien sin.

Brev til besvær
18. juni 1858 mottok Darwin et brev med et poststempel fra det fjerne østen. I brevet lå det et dokument som nærmest til punkt og prikke beskrev en teori identisk med hans egen. Han kunne ikke tro det han hadde lest. Var han virkelig ikke den første til å ha tenkt på evolusjon gjennom naturlig utvalg? Hadde alle årene med jobbing vært forgjeves? Darwin var knust.

Avsender av brevet var Alfred Russel Wallace, en engelsk naturalist og oppdagelsesreisende, som på tidspunktet han sendte brevet var i Indonesia. Der studerte han naturen og samlet inn alle slags dyr og planter han kom over. En natt han var syk og slet med feber, kom han opp med en tilsvarende evolusjonsteori som Darwin. Han skyndte seg å skrive teorien sin ned og sendte et utkast av den til Darwin. Wallace og Darwin hadde brevvekslet noe tidligere, og Wallace ville høre hva Darwin syntes om den nye ideen hans. Han skulle bare visst.

På tross av skuffelsen var Darwin i utgangspunktet innstilt på å sende Wallace sitt brev til en journal, slik at det kunne publiseres. Men to av Darwins venner, som begge visste om Darwins arbeid de siste 20 årene, foreslo at Wallace og Darwin kunne publisere sin evolusjonsteori sammen. Og Darwin var han ikke vanskelig å be. Publiseringen skjedde 1. juli 1858 i Linnean Society of London. På den andre siden av jorda var Wallace uvitende om det som foregikk i London.

Hastverk
Nå hadde Darwin ingen tid å miste. Han måtte få publisert teorien sin sammen med alle de observasjoner og fakta han hadde samlet inn de siste 20 årene og som underbygget evolusjonsteorien hans. Dette hadde det ikke vært plass til i den korte fellespublikasjonen hans sammen med Wallace. På 14 intense måneder skrev derfor Darwin sin berømte bok Artenes opprinnelse.

Til å skulle bli en av de mest innflytelsesrike bøker verden har sett, var det et svært beskjedent førsteopplag som ble trykket. Forleggeren var usikker på interessen for Darwins bok, og valgte å trykke opp kun 1 250 eksemplarer. Samtlige ble revet bort dagen boka ble lagt ut for salg (som faktisk var 22. november, 24. november er kun den offisielle publiseringsdatoen).

Et andreopplag av førsteutgaven ble aldri utgitt. Grunnen til dette var at Darwin var langt fra fornøyd med enkelte deler av boka. Det hadde rett og slett gått for fort i svingene. Han skyndte seg derfor å gjøre en del endringer som han fikk overlevert forlaget, før boka skulle trykkes opp på nytt. En ny utgave av boka kom derfor ut allerede i 1860. I alt produserte Darwin seks utgaver av Artenes opprinnelse før sin død i 1882.

En bok verdt å eie
Det finnes altså kun ett opplag av førsteutgaven av Artenes opprinnelse, og dette var ikke på flere enn 1 250 eksemplarer. Hvor mange av disse som eksisterer i dag, vites ikke, men én av dem befinner seg på Biologisk bibliotek ved Biologisk institutt i Oslo.

Artenes opprinnelse er på mange måter en frisk og raskt 149-åring. Boka er fortsatt aktuell og er den dag i dag i stand til å skape debatt. En gjennomlesning er kanskje ingen dum måte å markere bokas fødselsdag på?

tre.jpg
(Bilde 1) Artenes opprinnelse inneholder ingen matematiske formler og kun én figur, nemlig denne illustrasjonen. Diagrammet viser hvordan en art blir til nye arter over tid.

darwin.jpg
(Bilde 2) Fotografi av Darwin (mest sannsynlig) tatt året Artenes opprinnelse ble utgitt.

darwin_ape.jpg
(Bilde 3) Darwins påstander i Artenes opprinnelse ble motttatt med blandede følelser. Bildet viser en karikaturtegning der en ape har fått Darwins hode.

Dette innlegget ble publisert i Om evolusjon, Ukategorisert og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til 149 år siden Artenes opprinnelse

  1. Klaus Høiland sier:

    En av milepælene som Origin of Species representerer er at Charles Darwin kommer med en plausibel teori for hvordan utvikling har funnet sted, ikke det at utvikling har funnet sted. Darwin hadde mange forløpere som hevdet at artene hadde utvikla seg gradvis fra hverandre, men de hadde ingen god teori. Vi kan nevne Lamarck (som Darwin sjøl hadde stor respekt for), Buffon, Erasmus Darwin (jubilantens bestefar), Niels Treschow (Norges første professor – i filosofi), og faktisk årets 200-årsjubilant Henrik Wergeland.

    Teorien i korte trekk:

    Det fødes alltid flere enn det vokser opp.
    Ressursene er begrenset.
    Populasjonsstørrelsen vi oberverer gjennom flere år endrer seg tilnærmet ikke.

    Altså: Bare en viss prosent av kullene overlever.

    Individene i kullene varierer i utseende og andre egenskaper.
    Disse egenskapene er arvelige (her hadde Darwin problem med arv).

    Altså: Bare de individene med best egenskaper overlever.
    Altså: Over tid vil en art kunne utvikle seg til en annen art gitt endringer i naturforholdene. (Naturlig seleksjon.)

    Dette er evolusjonsteorien i korte trekk. På 1800-tallet ofte kalt descendsteorien. Viktige advokater i Norge var Michael (far) og Georg Ossian Sars (sønn), P. Chr. Asbjørnsen, Axel Blytt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *