Naturens ryddegutt

linnaeusweddingportrait.jpg

Charles Darwins evolusjonsteori lærte oss at mennesket utviklet seg fra apene og at sjimpanser, gorillaer og orangutanger er våre nærmeste evolusjonære slektninger. Men den som først klassifiserte oss sammen med apene, var en svenske.

Svenskene har utvilsomt gitt verden mye: Volvo, IKEA, H&M, Jan Boklövs V-stil, Hockeypulver osv, men vårt broderfolks kanskje viktigste bidrag er vitenskapsmannen Carl von Linné (bildet over er malt i 1739). Linné ble født 1707 og døde 1778. I 2007 var det altså 300 år siden hans fødsel.

Hierarkisk orden
Linné var en driftig kar. Han ønsket intet mindre å navngi og systematisere samtlige skapninger Gud hadde satt på jorda. Han laget derfor sitt eget klassifiseringssystem og satte i gang. Og en god jobb gjorde han, for ved sin død hadde han klart å publisere beskrivelser av over 4 000 dyrearter og over 7 500 plantearter.

Linnés system benyttes innenfor biologien den dag i dag. Det er derfor ikke uten grunn han regnes for å være den moderne taksonomiens far.Klassifiseringssystemet til Linné kalles på fagspråket den binomiale nomenklatur (det er altså et to-navnsystem). I Linnés system får nemlig alle arter to latinske navn, et slektsnavn og et artsnavn.

For eksempel ga han vår art navnet Homo sapiens. Homo er slektsnavnet vårt, mens sapiens er artsnavnet vårt. Men Linné ga seg ikke med å gruppere arter i slekter. Han ville sortere alle verdens arter i et hierarki. Løsningen ble å ordne slekter i større grupper kalt familier, ordner, klasser, rekker og riker.

Jo lenger oppe i hierarkiet man befinner seg, dess færre kategorier. Det er for eksempel færre riker enn det er rekker, færre rekker enn det er klasser osv. Videre er det slik at en slekt inneholder færre (eller like mange) arter enn en familie, en familie færre (eller like mange) arter enn en orden etc.

MEMO
Husketeknikker er mye i fokus både på Schrödingers Katt og i Newton om dagen. Her følger derfor en MEMO-teknikk for å huske Linnés hierarki. La oss bruke hvordan han klassifiserte menneske som eksempel.Vi tilhører riket dyr, rekken ryggstrengdyr, klassen pattedyr, orden primater, familien Hominidae, slekten Homo og arten sapiens.

Setter man sammen førstebokstavene (uthevet) i de ulike delene av hierarkiet, får man ordet R-R-KOFSA:

Rike
Rekke
Klasse
Orden
Familie
Slekt
Art

Si ordet R-R-KOFSA 20 ganger før du legger deg, og du vil (kanskje) huske essensen av Linnés vitenskapelige arv for alltid!

Dette innlegget ble publisert i Om evolusjon, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Naturens ryddegutt

  1. Anne Kristin sier:

    Leser bloggen deres med stor interesse. Her er det mye å lære for en vanlig legdame.Og bildene er en opplevelse i seg selv. God tur videre!

  2. Ragnhild sier:

    R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA, R-R-KOFSA.
    Puh – nå tror jeg faktisk at jeg husker det!

  3. Klaus Høiland sier:

    For å være helt nøyaktig og pirket, så opererte ikke Linné med rekker eller familier. Han hadde
    Riker
    Klasser
    Ordener
    Slekter
    Arter

    Familier ble «funnet på» av en fransk biolog. Husker ikke navnet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *