Det er ett år siden sist. Ett år siden Fredrik Ljungberg scoret med hodet. Når han først gjorde det igjen var det som en nasjonal forløsning hos våre venner i øst. Endelig. 8 dels finalen kom så mye nærmere.
Rent teoretisk kan jo Sverige tape mye for England og Trindidad & Tobago kan jo slå Paraguay med nok mål. Det er teori og kun teori. Jeg føler meg sikker på at Sverige er videre. Gratulerer.
Et problem har likevel svenskene fått. Zlatan er skadet. Lyskeskader pleier ikke å gå over av seg selv på noen dager. Svenskene behøver stjerna Zlatan i storform lenger fram i dette mesterskapet. Det er blitt sagt om hans erstatter Allbäck at han er for treig for et høyt internasjonalt nivå. Likevel – igår scoret han nesten på en lobb, det var han som nikket tilbake til Fredrik Ljungberg før scoringen. Allbäck holder i massevis – i FC København har han laget 15 mål på 30 kamper. Det kan bli et morsomt mesterskap for Sverige – det lukter litt 94 årgang av det hele. Det forutsetter likevel at de slipper Tyskland i 8-delsfinalen – jeg er ganske sikker på Fredrik Ljungberg & co heller vil ha Ecuador.
Om en uke reiser jeg til Spania. Det er alltid spesielt å være i et land som gjør det bra i et pågående mesterskap og etter å ha sett Spania spille tror jeg det kan holde langt, kanskje helt fram til finalen. Kreativitet, bevegelse og tempo. Spania har ikke akkurat for vane og lykkes i mesterskap. Min nabo Enrique er roen selv. Hele han oser av den sørspanske mentaliteten: «mañana» – og ordet betyr ikke nødvendigvis i morgen. Det betyr rett og slett, ikke nå, men senere. Nå derimot har han tatt fram den spanske flagget. Han hyller de spanske spillere og tror virkelig at nå, nå kan vi klare det, med litt hjelp av Gud – «vaja con dios».
Viva España!