Sjømannsbutikken Telle har vært i drift i 49 år. Nå skal den legges ned.

Butikken ligger et par hus øst for Grei Kafe og har solgt alt som sjøfølk har hatt bruk for og også klær til håndverkere og kokker. Nå er det opphørssalg i Telle Shop.

Her står Telle bak disken sin og det skal han snart ikke lengre.

En hyggelig disk med hyller og ting man har hatt bruk for opp gjennom årene, noen bilder og fine minner antakelig.

Telle tror kassaapparatet er fra 1920.

Her er kauser i forskjellige størrelser. Det har jeg nettopp lært er den metallforinga som man legger inn i øyespleisen på tauet. Skjønte du det? Er det bare jeg som ikke er helt med? Når noe skal festes i noe lager man en runding i tauet tror jeg man kan si. Føl deg velkommen til å utdype i kommentarfeltet.

Og tauverk.

Men i kleshyllene er det ganske tomt nå.

Dette er en bøye med makramepynt på. (tror jeg)

Dette er et gammelt losbluss, man dyppet en twist-dott nedi parafinen og tente på.

Sven Telle tok over etter faren sin i sin tid.

I går gikk jeg inn på Grei Kafe og tok et glass.  Dette er en av de stedene i byen som ikke er i kontinuerlig forandring.

I 1838 var dette åstedet for Henrik Wergelands forelskelse i sin kommende kone Amalie Sofie Bekkevold, for på den adressen drev hennes far traktørvirksomhet.

Og der over sprithylla står fotografiet av Wergeland.

Jeg liker at de gamle stedene består, men tenker ganske ofte på at jeg ikke bidrar noe særlig selv til det. Stedene skal liksom stå der uberørt til jeg svinser innom dem en gang hvert annet år.

Denne karen er på Grei ofte, jeg fkk lov til å ta bilde av ham. Han hadde det beste bordet. vindusbord med utsikt til disken.

Jeg snakka jo med mannen bak disken, men han løp frem og tilbake og stekte middagsmat. Jeg tror det var 31 år han sa han hadde drevet denne kaféen.

Innenfor de fine små vindusbordene er det en lang tarm med sofaer. Der var det ingen som satt, det er en ganske mørk avdeling, med veggmaleri med Wergeland og Amalie Sofie Bekkevold i bakgrunnen.