Her satt jeg på Innvik-båten som alltid ligger ved kai rett ved operaen og drakk morgenkaffe. Tre kaffekopper med melk ble det, de hadde påfyll.
På fordekket var jeg helt alene og utsikten hadde forandret seg i området ved Sentralstasjonen også.
Og hvis jeg fortsatt kan sitte her om 7-8 år så er den enda mer forandret.
Ved overgangen mellom operaen og Oslo S har noen satt opp solbrillesalg. Godt tenkt, det er veldig lyst å spasere på operataket. Lyst og fint.
Selv en søndag formiddag var det stille i Innvik. Merkelig få som har oppdaget hvor flott det er å sitte her til tross for at båten har hengt opp skilt som lett sees fra operaen om at her er det kaffe og vafler å få tak i.
På dekk ser man kjetting og trosser,
det er sånne ting som gjør meg i godt humør.
Og en snedig og trang trappeordning.
Og rett før man skal gå over landgangen ser det sånn ut. Litt koslig plakatrot, gammel maling, hverdagslig skittent. Det minner meg om hvordan hurtigrutene så ut før, før de begynte å likne på danskebåter og få gullgelender. Båtene forandrer seg også, ikke bare byen.