Kastanjene må felles fordi de har forårsaket endel råteskade på det gamle huset som nå er under restaurering. Hadde kastanjene stått 10 meter unna huset ville vi ikke vært nødt til å felle dem enda. Et annet problem med gamle Hestekastanjer er at de har en tendens til å felle greiner og de greinene er store. Vi har ansvaret for publikum som ferdes i hagen og for ansatte. Hva om en av dem ble truffet av en slik stor grein? Vi ved Naturhistorisk musem er ikke glade for at vi måtte ta denne beslutningen, men noe måtte gjøres og trær lever ikke evig. 250 år må vel sies å være en pen alder. Det var allerede i 1949 snakk om at trærne burde felles, de har faktisk fått 60 år på overtid.

Med vennelig hilsen
Karin-Brit Schonhowd

I mellomtiden skulle jeg ønske at noen tok bilde av noen trær som akkurat er hugget på Solli plass, stubbene der i alle fall.

Noen som skal forbi med kamera?