I morges da jeg gikk ut i verden hadde noen klistret anti-plakater over de opprinnelige på reklametårnene.
Hvem skal kunne klistre opp ting i byen vår er spørsmålet ser det ut til.
De som kampanjerer er mot reklame og tilbyr reklamefri, og tolker jeg dem riktig syns de det er koseligere med kanin-savnes-plakat.
Jeg har ikke irritert meg noe særlig over reklameplakatene, men jeg synes det er veldig fint å se at folk engasjerer seg og tar initativ til endringer 🙂
Jada. Det er da det.
Men det er rart det der, med en gang reklamen er for å få tak i kaninen sin så blir det søtt og flott.
Det er jo ikke akkurat pause fra budskap mener jeg. Hvis det er det man får for mye av.
Slik jeg ser det, er det vi får for mye reklamestøy, mens det vi får for lite av er meldinger, engasjement og deltakelse fra lokalbefolkningen. Dette mener jeg er fordi ytringer i det offentlige rom utelukkende er forbeholdt de som kan klaske tusenlapper i bordet. Dette er både innbyggerfiendtlig og udemokratisk. Hvorfor skal man måtte være rik for å få lov til å ytre noe på en lovlig måte? Reklame i seg selv er ikke det store problemet, men ytringer i det offentlige rom bør først og fremst være forbeholdt de som er brukere av rommet, og dette er stort sett lokale innbyggere. Butikkeiere (f.eks. fiskehandlern som setter ut tilbudsplakaten sin på fortauet og utestedet med lilla neonlys) faller glatt inn under denne mengden.
Dermed syns jeg det er veldig tøft at noen plukker høne med ClearChannel, JCDecaux, Hafslund, Oslo kommune og andre skyldige i dagens reklame/kjøpe-kakofoni 🙂