Henryk M. Broder – Bokbloggen http://blogg.nrk.no/bok En blogg fra NRK Wed, 14 Sep 2016 08:33:44 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 To fiender med noe felles. Grass vs. Broder. http://blogg.nrk.no/bok/2012/04/13/to-fiender-med-noe-felles-grass-vs-broder/ http://blogg.nrk.no/bok/2012/04/13/to-fiender-med-noe-felles-grass-vs-broder/#respond Fri, 13 Apr 2012 12:11:38 +0000 http://blogg.nrk.no/bok/?p=1619 Les videre ]]>

Foto: Knaus

– Günter Grass har bygget seg opp som en moralsk instans. Et land som trenger en moralsk instans som ham er ute å kjøre, sier Henryk M. Broder. I kjent stil får jeg si, for omtrent slik som dette hørtes han ut, da jeg satt på gulvet på messeområdet under bokmessen i Leipzig i mars, og hørte den lille tykkfalne mannen med det hvite skjegget presentere sin nye bok med tittelen «Vergesst Ausschwitz». Glem Auschwitz!

Noe slikt sier du ikke ustraffet i Tyskland – ja så sant du ikke, som Henryk M. Broder, er polsk jøde og har to foreldre som satt i konsentrasjonsleir under krigen.

Han er en intellektuell bråkmaker av rang, noe ikke minst man skjønner når man leser alle hatmailene han jevnlig mottar og publiserer på sin hjemmeside. Han har satt av et kapittel til disse hurtigskrevne nettytringene i boken også.

– Vær snill å dra av dem deres feite, islamfiendtlige, jødebriller, står det for eksempel å lese på hans blogg, og i boken siterer han sine motstandere direkte gjennom et helt kapittel med begrunnelsen at ingenting er mer underholdende enn den nakne virkeligheten.

Den som leser hans nye bok, den foreligger foreløpig bare på tysk, ser raskt at det er ikke muslimer som opptar han mest. Nei, han mener til og med at palestinere på Vestbredden kan ha en grunn eller to til være jødehatere. Nei, det er den tyske venstresiden han har hamret løs på i nærmere tjue år. En venstreside han mener bedriver en israelkritikk som i hans øyne oser av fordekt antisemittisme.

Dette er et miljø Broder kjenner godt, for han har vært langt ute til venstre selv – og til og med i den litt mer hva skal man si pikante delen av den tyske 68-bevegelsen. I 1968 at han begynte å jobbe for det populære magasinet «St. Pauli Nachrichten», et magasin som kombinerte kontaktannonser, erotikk og venstreagitasjon med stor suksess.

Men så skjedde det et vendepunkt i 68-ernes holdning til Israel. Sympati og sang rundt leirbålene i Kibbutzene ble byttet ut med sympati for palestinerne og deres kamp for selvråderett.

Broders nye bok handler blant annet om dette, om hvordan det plutselig ble greit på tysk venstreside å hate Israel. I kapittel etter kapittel viser han hvordan folk som forsto seg selv som lidenskapelige antinazister plutselig begynte å argumentere for at det Israel foretok seg på Vestbredden var like ille som det nazistene hadde gjort mot jødene under krigen. Paroler av typen: «Hitler er fortid, men Israel er samtid, ikke en gang til» – ble mer og mer utbredt i demonstrasjonstogene. Her begynte som Broder mente av en pågående ufarliggjøring av Holocaust, idet man sa sa at det jødene nå gjorde i Midtøsten var like ille.

Dette mener Broder skjer samtidig som det offiselle Tyskland er verdensmestre i minnesmerker.

– Tyskerne elsker å vaske samvittigheten sin ren idet de minnes Auschwitz, samtidig som jødehatet bobler under overflaten, og ikke minst på venstresiden, mener Broder.

Og det er der han kommer til den konklusjonen at det er på tide at tyskerne glemmer Auschwitz, som han mener er blitt utstillingsvindu og turistattraksjon, før han konkluderer med at en god jøde, for tyskerne, er en død jøde. De levende har de større problemer med.

Dermed har du kanskje skjønt at Broder ikke er opptatt av å veie så mye pro og kontra i sin argumentasjon. Han er en polemiker, han er infam, han er morsom, men anklagene om antisemittisme sitter løst, kanskje litt for løst, men så er det ikke spurver han skyter med kanonene sine heller.
Favorittskyteskiven er ingen ringere enn Günter Grass, som han mener er «a german in a nutshell» – En tysker i et nøtteskall.

Foto: Pedro Armestre/AFP

– Grass er fylt av skamfølelser og skyldfølelser og hevder at han ikke vil gjøre nazistenes overgrep på jødene mindre enn det var, men samtidig så hevder han i intervju og i sine siste bøker at tyskerne også var ofre, og kombinerer dette med en lidenskapelig Israelkritikk, hevder Broder, og det varf FØR Grass skrev sitt dikt i Süddeutsche Zeitung.

Dermed skal vi ikke se bort fra at det var Henryk M. Broder Grass siktet til når han i sitt israelkritiske dikt spår at han kommer til å bli anklaget for å være antisemitt.

– Günter Grass er en dannet antisemitt, skrev Broder i avisen Die Welt, to dager etter at Grass hadde publisert sitt dikt. Vi kan nesten si at Grass fikk den reaksjonen han selv hadde bestilt.

De kommer altså begge to fra venstresiden disse to, jeg holdt på å si, kamphanene. Begge fra Polen, den ene fra Katowitce, den andre fra Gdansk. Den ene er jøde, den andre ikke. Den ene var gammel nok til å være med i krigen, riktignok nesten bare en ungdom da det skjedde. Den andre ble født året etter krigens slutt. Den ene skriver med bitende ironi og svart humor, den andre med litterær patos. Og nå står de steilt mot hverandre, men på hver sin måte så sier de begge det samme: Vi må glemme Auschwitz. Grass vil frigjøre tyskeren fra Auschwitz-erfaringen, for å kunne kritisere Israel og dagens politikk. Broder vil at vi skal glemme Auschwitz, for at vi ikke skal være blinde for de nye formene han mener antisemittismen tar i dag.

P.S: Radioversjonen av denne saken får du i Bok i P2, lørdag 14. april kl. 0735. Reprise: Søndag 15. april kl. 1330.

]]>
http://blogg.nrk.no/bok/2012/04/13/to-fiender-med-noe-felles-grass-vs-broder/feed/ 0