forfattere – Bokbloggen http://blogg.nrk.no/bok En blogg fra NRK Wed, 14 Sep 2016 08:33:44 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 De 100 beste norske diktene http://blogg.nrk.no/bok/2016/07/07/de-100-beste-norske-diktene/ http://blogg.nrk.no/bok/2016/07/07/de-100-beste-norske-diktene/#comments Thu, 07 Jul 2016 14:08:22 +0000 http://blogg.nrk.no/bok/?p=5850 Les videre ]]> NRK ba denne trioen om å håndplukke Norges 100 beste dikt: Eirik Vassenden som er professor i nordisk litteratur ved UiB, Marit Grøtta som er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO og litteraturviter og forskningsbibliotekar Trond Haugen fra Nasjonalbiblioteket.

NRK ba denne trioen om å håndplukke Norges 100 beste dikt: Eirik Vassenden som er professor i nordisk litteratur ved UiB, Marit Grøtta som er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO og litteraturviter og forskningsbibliotekar Trond Haugen fra Nasjonalbiblioteket.

Norges beste dikt skal kåres i NRK-satsingen «Dikt & forbannet løgn». Her er de 100 beste diktene som trioen har fått velge fritt. 

Her ser du alt du kan oppleve med NRK poesi-happening «Dikt & forbannet løgn«!

Du kan lese de fleste av diktene på 100-listen som er utgitt før 2000 i Nasjonalbiblioteketes bok-arkiv bokhylla.no.

Hjerte, smerte

Dikt som beskriver kjærlighetens irrganger.

  1. Wergeland: “Den første omfavnelse”, fra Poesier (1838)
  2. Aasmund Olafsson Vinje: “Langs ei Aa” , fra Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861), Digtsamling (1864)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808034
  3. Dagny Juel «Stille! Stille!», i tidsskriftet Samtiden 1975 (Skrevet ca. 1900)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481070_001
  4. Olaf Bull: “Fra Mezzaninvinduet”, fra Digte (1909)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072610004
  5. Olaf Bull: “Metope”, fra Metope (1927)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051805123
  6. Arne Garborg: “Møte”, fra Haugtussa (1895)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022603001
  7. Kristofer Uppdal: “Bloddrope-trall”, fra  Ungdomsvers (1919)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040300059
  8. Inger Hagerup: “Lykke”, fra Videre (1945)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011606057
  9. Marie Takvam «Første månaden», fra Auger, hender (1975)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306077
  10. Haldis Moren Vesaas: “Jordange”, fra Harpe og dolk (1929)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306088
  11. Haldis Moren Vesaas: “Ord over grind”, fra I ein annan skog (1955)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022001024
  12. Alf Prøysen: “Steinrøysa neri bakken”, fra Drengestu’viser (1948)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012073108100
  13. Olav H. Hauge: “Du var vinden”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
  14. Ernst Orvil: “I solnedgangen”, fra Kommer du til meg (1947)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041608047
  15. Stein Mehren: “Jeg holder ditt hode”, fra Mot en verden av lys (1964)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013108057
  16. Arnulf Øverland: “Jeg går omkring”, fra På Nebo bjerg (1962)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041201029
  17. Jan Erik Vold: “Ikke alle kjærtegn”, fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900072
  18. Rolf Jacobsen: “Plutselig. I desember”, fra Nattåpent (1985)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204039
  19. Tor Ulven “Sitt hos meg”, fra Søppelsolen. Memorabilia)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110906111
  20. Tone Hødnebø: “Å, elskede bli i hjertet mitt”, fra Stormstigen (2002)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800034

Med penn som våpen

Dikt med en politisk undertone, dikt som ofte dirrer av harme, og dikt som vil vekke oss.

  1. Johan Herman Wessel: “Smeden og bageren”, fra Votre Serviteur Otiosis, nr. 23 (1784)
  2. Henrik Wergeland: “Skaalsang for Trykkefriheden”, fra  Læsebog for for den norske Ungdom. 2 (1844)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022710001
  3. Bjørnstjerne Bjørnson: “Jeg velger meg april!”, fra Digte og sange (1870)
  4. Nordahl Grieg: “Til ungdommen”, fra Håbet (1946)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012806125
  5. Arnulf Øverland: “Du må ikke sove”, fra Den røde front (1937)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021108043
  6. Gunvor Hofmo: “Fra en annen virkelighet”, fra Fra en annen virkelighet (1948)
  7. Hans Børli: “Stål”, fra Villfugl (1947)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070108043
  8. Arnljot Eggen: “Lagnad, sa vi”, fra Sprekker i muren. Dikt og andre tekster (1969)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001063
  9. Inger Hagerup: “Den korsfestede sier:”, fra Den syvende natt (1947)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707023
  10. Haldis Moren Vesaas: “Tung tids tale”, fra Tung tids tale (1945)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001063
  11. Jens Bjørneboe: “Om ungdommens råskap”, fra Aske, vind og jord. Sanger, viser og dikt (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081020003
  12. Åse-Marie Nesse: “Camilla Collett”, fra Til ord skal du bli (1973)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904061
  13. Georg Johannesen: “Jødisk partisansang”, fra Nye dikt (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042001032
  14. Jan Erik Vold: “I går ja”, fra Elg (1989)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121206180
  15. Torgeir Schjerven: “Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza”, fra Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk (2006)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120100079
  16. Karin Moe: ”Materalienasjon i bokstaveleg forstand”, fra Sjanger (1986)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062506110
  17. Inger Elisabeth Hansen: “Hamlet kikker (granskning, offentlig)”, fra Fraværsdokumenter (2000)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102904045
  18. Øyvind Berg: “Vi er fyllesjuke finner”, fra Poe si tid (1993)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120500083
  19. Cecilie Løveid: “Arnolfinis brud”, fra  Nye dikt (2001)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010900064
  20. Cecilie Løveid: “Straff”, fra Dikt 2001-2013 (2014)

Natur og menneske

Dikt der ydmykhet til naturen er sentral, med det lille mennesket i den store naturen.

  1. Wergeland: «Pigen paa anatomikammeret» (1837). Første gang i tidsskriftet «Bien» (1837)
  2. Johan Sebastian Welhaven «Søfuglen», fra Digte (1839)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061112002
  3. Aasmund Olavsson Vinje: ”Ved rundarne”, fra Ferdaminne fraa Sumaren 1860 (1861)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808034
  4. Knut Hamsun: ”Skærgaardsø”,  fra Det vilde Kor (1904).
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051813001
  5. Olav Nygard: “No reiser kvelden seg”, fra Ved vebande (1923)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110124013
  6. Arne Garborg: ”Til deg du hei og bleike myr”, fra Haugtussa (1895)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022603001
  7. Aslaug Vaa: ”Naar kann ein sjaa”, fra Villarkonn (1936)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400062
  8. Astrid Hjertenes Andersen: ”Hestene står i regnet”, fra De unge søylene (1948)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808092
  9. Rolf Jacobsen: ”Kraftledning”, fra Jord og jern, 1933
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052404030
  10. Kristofer Uppdal: ”Hestane mine”, her posthumt fra Hestane mine (1963)
  11. Olav H. Hauge: ”Kvardag”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
  12. Olav H. Hauge: ”Under bergfallet”, fra Under bergfallet (1951)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908007
  13. Paal Helge Haugen: «Steingjerdet», fra Anne (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051404026
  14. Bjørn Aamodt: ”Man”, fra Anchorage (1997)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022504011
  15. Gro Dahle: ”Jeg skjærer datteren min ut av selje”, fra Hundre tusen timer (1996)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104012
  16. Eldrid Lunden: ”Museo Academico i Firenze”, fra Til stades. Tekstar om erindring og gløymsle (2000)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030705048
  17. Cecilie Løveid: ”Flyttesang”, fra Flytterester (2012)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608129
  18. Kjartan Hatløy: ”Ei stille ingen våger seg ut i”, fra Kjøkkendikt (2012)
  19. Øyvind Rimbereid: ”Med slebetauet rett inn…”, fra Jimmen (2011)
  20. Inger Elisabeth Hansen: “Bruk og misbruk av Klippeblåvingen” fra Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015)

Uro

Dikt som får oss til å undres, og som setter ord på det ordløse i oss og verden rundt.

  1. Dorothe Engelbretsdatter: ”Afften Psalme”, fra Siælens Sang-Offer, 1678
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051513004 [utgave fra 1684]
  2. Henrik Wergeland: ”Til Foraaret” (1845)
  3. Magdalene Thoresen: ”Jeg har søgt”, fra Digte af en Dame (1860)
  4. Henrik Ibsen: ”Bergmanden”, fra Digte (1871)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050224034
  5. Sigbjørn Obstfelder: ”Jeg ser”, fra Digte (1893)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010803011
  6. Sigbjørn Obstfelder: ”Navnløs”, fra Digte (1893)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010803011
  7. Olaf Bull: ”Stenen”, fra Digte (1909)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072610004
  8. Inger Hagerup: ”Emily Dickinson”, fra Mitt skip seiler (1951)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804134
  9. Åsmund Sveen: “Guten låg i graset”, fra Andletet (1932)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406059
  10. Tor Jonsson: ”Så stig då i meg einsemd”, fra Ei dagbok for mitt hjarte (1951)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052004071
  11. Tarjei Vesaas: ”Det ror og ror”, fra Lykka for ferdesmenn (1949)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906064
  12. Alf Prøysen ”Slipsteinsvæilsen”, fra Så seile vi på Mjøsa og andre viser (1969)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051004002
  13. Hans Børli: ”Brystbeinet av et rådyr”, fra Etterlatte dikt. På harmonikk. Siste dikt (1991)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304054
  14. Olav H. Hauge: ”Og eg var sorg”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
  15. Paal-Helge Haugen: ”Da vi var fjorten”, fra Steingjerde (1979)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204035
  16. Tor Ulven: ”Ingen trekkfugler”, fra Fortæring. Prosastykker (1991)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601015
  17. Tone Hødnebø: ”Himmelen er et kraftverk”, fra Mørkt kvadrat (1994)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604086
  18. Øyvind Rimbereid: ”WAT vul aig bli”, fra Solaris, korrigert (2004)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071406066
  19. Steinar Opstad: ”Skjærereiret i kveldssola, det brenner”, fra Tavler og bud (1996)
  20. Steinar Opstad: ”Sjelemesse”, fra Å, høye dag (2013)

Dikt & forbannet løgn

Dikt i en «åpen klasse».

  1. Wessel: ”Digterens Gravskrift over sig selv”
  2. Henrik Wergeland: ”Mig Selv”, første gang i avisen Tiden (1841) http://www.nb.no/nbsok/nb/de0298ea4ac29bab0a75e301974c119a?index=8#107
  3. Johan Sebastian Welhaven: ”Dyre Vaa”, fra Halvhundrede Digte (1848)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030524007
  4. Aasmund Olavsson Vinje: ”Eit syn”, fra Diktsamling (1864)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071303002
  5. Vilhelm Krag: ”Fandango”, fra Digte (1891)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051112004
  6. Sigbjørn Obstfelder: ”Regn”, fra Digte (1893)
  7. Sigbjørn Obstfelder: ”Vår”, fra Digte (1893)
  8. Zinken Hopp: ”Maneter”, fra merkelig nok! (1935)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031108041
  9. Kristofer Uppdal: ”Sauros-skratt”, fra Solbløding (1918)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040704062
  10. Jakob Sande: ”Då Gud heldt fest i Fjaler”, fra Sirius (1955)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400106
  11. Jan Erik Vold: ”Poetens vandring”, fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900072
  12. Gro Dahle: ”Paven møtte søstrene”, fra Audiens (1987)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121105020
  13. Tone Hødnebø: «kvadradata pisma», fra Mørkt kvadrat (1994)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604086
  14. Terje Dragseth: ”Eg Kvitekråka”, fra Kvitekråkas song
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011205035
  15. Erlend O. Nødtvedt: ”Lærdalstunnel stengt åpen dovregubbehall”, fra Trollsuiten (2014)
  16. Olav H. Hauge: ”Det er den draumen”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
  17. Kate Næss: ”Hva båtene vil”, fra Blindgjengere (1969)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100015
  18. Ellen Einan «Hos søster ku», fra Jorden har hvisket (1984)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106170
  19. Øyvind Berg «Alkis», fra Kunngjøring (1992)
  20. Tor Ulven «Konsert IV (ppp)», fra Stein og speil. Mixtum compositum (1995)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021404058

 

Bokomslag til diktbøker av Jan Erik Vold, Olaf Bull og Olav H. Hauge, fra Nasjonalbiblioteket.

Bokomslag til diktbøker av Jan Erik Vold, Olaf Bull og Olav H. Hauge, fra Nasjonalbiblioteket.

Er du en råflink fotograf?

Delta også i fotokonkurransen vår: Du kan visualisere temaene til diktene som skal kåres i «Dikt & forbannet løgn».

]]>
http://blogg.nrk.no/bok/2016/07/07/de-100-beste-norske-diktene/feed/ 13
Er «Fittekjerring» fattig språk? http://blogg.nrk.no/bok/2013/04/15/fittekjerring-er-fattig-sprak/ http://blogg.nrk.no/bok/2013/04/15/fittekjerring-er-fattig-sprak/#respond Mon, 15 Apr 2013 14:01:53 +0000 http://blogg.nrk.no/bok/?p=3721 Les videre ]]>

– ”Inni heiteste, hælvetes faensræva” tek så langt tid å seie at sinnet har gått over når eg er ferdig! seier skodespelar Mari Maurstad.

Kva er ditt favorittbanneord? Og kva er forbodne ord for deg?
I kommentarfeltet nedst i saka er banning påbode!

Når NRK snakkar med henne sit ho saman med forfattar og språkvitar Helene Uri, på ein fortauskafé i Italia. Språkmektige Uri vel seg det italienske culo di balena, på norsk «kvalræv», som sitt favorittbanneord for dagen.

– Banning er eit nødvendig vonde
Maurstad er inne på noko når ho meiner sinnet går over med banninga, skal vi tru språkforskar Ruth Vatvedt Fjeld.

– Alle kulturar har språklege tabu, som kjem til uttrykk når vi mistar kontrollen fordi vi blir veldig overraska, sinte eller redde. Tabua treng vi fordi dei strekar opp grenser for kva vi kan seie og gjere innan dei kulturelle rammene, og difor er også banning eit nødvendig vonde, seier Fjeld.

Banneorda kjem når vi ikkje finn andre ord, og vi bryt grenser og kjenner oss letta når vi har fått sagt dei, meiner ho.

«Faen» for vaksne, «faaaaarao» for born
Sjølv tyr forskaren ofte til ”faen”. Det gjer også forfattar Jan Kjærstad, som meiner det norske språket har påfallande få banneord, med unnatak av dialektane.

– Viss det er born tilstades greier eg å vri det midt i, til ”faaaaarao”. Når eg skriv, verkar dei fleste ”fiffige” banneord unaturlege. Men ein kan bruke det som signalfrase, seier romanforfattaren.

Ein jævla tur på den satans butikken
Dette problemet hadde ikkje Gunhild Dahlberg då ho skreiv kronikk for å parodiere folk som bruker kommentarfelta i nettaviser til å snakke nedsetjande om kvinner. Den tidlegare programleiaren i NRK P3 vaks opp i Nord-Noreg, og dei svært grovkorna frasene ho brukte i kronikken i Dagbladet, kom naturleg til henne, seier ho.

Gunhild Dahlberg elskar den nordnorske bannskapen.

– Eg er veldig glad i den nordnorske banninga, ord som ”kvalfette” er musikk i øyra mine, smiler Dahlberg.

– Dei pressar bannskapen inn i dei mest kvardagslege setningane. Onkelen min kan for eksempel seie at han skal ta ”ein jævla tur til den satans forbanna butikken”, og det tilfører språket noko, meiner ho.

Synest ”fittekjerring” er fattig språk
Eit uttrykk som ”faens forbanna hælvetes jævla satans hæstkuk” kjennest deileg å seie, synest Dahlberg. Men på det no austnorske tonefallet hennar, synest ho banning ofte kan høyrast litt harry ut.

– Eit ord som «faen» eller «fa-an» høyrest ut som norsk film frå 1970- og 1980-talet, synest eg.

Sjølv om det er dette banneordet ho bruker mest, prøver ho prøver å unngå det. Som radiopratar måtte ho tenkje igjennom språket sitt, og det er ho glad for no.

– Viss ein ikkje greier å skildre noko som anna enn ”jævlig”, har ein dårleg fantasi. Og å kalle nokon ei ”fittekjerring” fortel absolutt ingen ting om personen det er retta mot, seier Dahlberg.

Radioen drap bannskapen
Også radioprogramleiar og forfattar Finn Tokvam måtte moderere seg noko då han begynte å prate på eteren. Men han synest ikkje nødvendigvis at banning gjer språket fattigare.

Det enklaste verkar likevel å vere det beste, også for han. Han går for ein meir vestlandsk variant av «faen».

– Fan! Eller fan-fan, det er dobbelt så sterkt. Fleire burde nytte seg av det, meiner Tokvam.

– Elles går det vel i slike religiøst bundne ord, som «helvete» og «satan», eller «sattan», som eg bruker å seie.

Ukvemsorda kjem gjerne når Tokvam altfor optimistisk trur han skal få med seg alle sakene frå kjøkenet til stova, og så går det i golvet og knuser. Og når Sogndal taper mot Rosenborg, kan det visst vere vanskeleg å halde seg skinnet.

– «Kuk» er farlegare enn «satan»
Tokvam held seg unna dei kjønnsbaserte banneorda så godt det let seg gjere.

– «Satan» kjennest mindre farleg, på eit vis, sett opp mot «fitte» og «kuk». Men eg har også høyrt at det kan vere farleg å ikkje banne, sleppe satan laus, i alle fall skal det å banne hjelpe på smerte, har Tokvam høyrt.

Banning gir mindre smerte
Og dette stadfestar ein annan sogning, språkvitar og tidlegare direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim.

Han peikar på ein britisk studie som viser at folk som slepper banneorda laus kjenner mindre smerte enn dei som ikkje gjer det.

Sjølv om dialekten hans har ein del saftige kraftuttrykk, er det ikkje desse som oftast dukkar opp hos den språkmedvitne sogningen

– Eg er vel som dei fleste andre, og seier gjerne «faen», men eg bruker nok «helvete» endå meir, trur han.

Det forbodne ordet
Forfattar Tove Nilsen er tradisjonell av seg, meiner ho. Når dataen streikar eller eit glas går i golvet, pressar ho fram eit ”faen” mellom tennene.

Det fall ikkje i god jord då tenåringsdøtrene hennar begynte med banneord som kanskje er vanlegare i den yngre generasjonen.

– Vi ler av det i dag, men den gongen heldt eg ein timelang, feministisk skjennepreken om kor ille det er å bruke «fitte» som banneord. Det er ikkje banning, synest eg, det er ein del av kvinnekroppen som ikkje kan brukast til det føremålet, seier Nilsen.

Likevel trur ho konflikten hadde rot i generasjonskløfta mellom henne og ungane. For dei er det andre tabu som gjeld, og grensene er flytta sidan Nilsen var lita.

– Då var «faen» det forbodne ordet, det som det ikkje gjekk an å seie.

«Fettlerv» og «svøltæring»
Det er stor spenning i kva folk definerer som forbodne ord og banneord. Mange nemner ord som på ein eller annan måte påkallar den vonde sjølv, medan andre synest dei kjønnsrefererande orda er dei styggaste som finst.

NRKbok spurde sine Twitter-følgjarar kva som var deira favorittbanneord, og her er nokre av bidraga som kom inn:

Fettlerv/fettsnerk/rassfaen – ”et stygt ord for et kvinnemenneske, men jeg bruker det i alle sammenhenger, høhø”
Dælan døliatten – ”opphavet til dette uttrykket må kanskje en garva språkforsker svare på”
Svarte molhelvete – ”mol er forsterkende ord i Rørosdialekta”
Fittesatan – ”møter jeg noen gang en gutt som sier det, lover jeg å gi beskjed om jeg synes det er ok eller ikke!”
Svøltæring – ”det er så grovt at [betydningen] ikke kan nevnes på twitter


Kva er ditt favorittbanneord? Og kva er forbodne ord for deg?
I kommentarfeltet nedst i saka er banning påbode!

]]>
http://blogg.nrk.no/bok/2013/04/15/fittekjerring-er-fattig-sprak/feed/ 0