Se Bokbloggens favoritter fra 2011

Norges «litterære popstjerne»

Få norske forfattere har fått så mye oppmerksomhet de to siste årene som Karl Ove Knausgård.

"Ett ord, Knausgård: Samson", skrev Klassekampens
Bokmagasinet etter at forfatteren viste seg
med ny sveis i november. Foto: Scanpix/Tore Meek

Han hadde allerede vært en kjent (og anerkjent) forfatter siden debutromanen Ute av verden fra 1998, men med Min Kamp-bøkene ble Knausgård «en litterær popstjerne», som Fredrik Skavlan har sagt i sitt program.

Dermed bør det ikke være overdrevet å si at årets mest etterlengtede bok var Min Kamp. Sjette bok.

• Video: Sirkuset rundt Knausgård

Lanseringen av siste bind i Min Kamp-serien ble utsatt en rekke ganger, og det gjorde ikke akkurat forventingene mindre. Da boken endelig kom ut i november, gikk den ikke overraskende rett inn på førsteplass på bestselgerlisten, og ble utsolgt etter bare ett døgn.

• Knausgård gir seg som forfatter
• Se Bokprogrammets intervju med Knausgård

E-bøker til besvær

E-bøker, appbøker, magnetkortbøker; i 2011 gjorde bokbransjen en rekke forsøk på å «henge med i tiden» og gi leseglade nordmenn alternativer til den gode, gamle papirboken. Ikke alle har vært like vellykkede.

I april var Bokskya et hett tema både i tradisjonelle og sosiale medier. NRK Beta testet løsningen og erklærte at de ble «forvirret, frustrert og – ikke minst – forbauset over at det er mulig å lære så lite av musikkbransjen».

• Video: Bokskya – Suksess eller fiasko?

Nesten like mye pepper fikk bokhandelkjeden Norli Libris da de i november annonserte den kommende lanseringen av et nytt lesebrett med e-bøker på magnetkort.

Astrofysiker og teknologientusiast Eirik Newth kalte lesebrettet «en iPod med påklistret kassettspiller».

I 2011 skrev vi på NRK.no også mye om app-bøker, det vil si bøker i form av applikasjoner som kan åpnes i smarttelefoner og lesebrett. I Norge har en stor andel av disse vært barnebøker.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen/NRK

• Her er de beste bok-appene
• Suksess med appbok uten forlag

Gyldendal var tidlig på banen med Tor Åge Bringsværds og Lisa Aisatos småbarnsserie om trollet Tambar på App Store, og senere har en rekke andre appbøker for barn kommet på markedet, men det er fortsatt få som er tilgjengelig for de som ikke er Apple-kunder.

Kulturkjerringene

I mars skrev forfatter Tomas Espedal en kronikk i Bergens Tidende hvor han kritiserte «kulturmenneskene», «de med penger, de som vil menge seg med kunstnere, kulturmenneskene».

Forlegger og kommentator Anders Heger skrev så i Dagsavisen at han visste godt hvem Espedal siktet til, «kvinner, som regel fra førti og oppover, de er kledd stilsikkert, men ikke påfallende, de kretser ivrig rundt kulturens arrangementer, men alltid i de ytre sirkler».

Dermed var debatten om «kulturkjerringene» i gang. Espedal fikk skylda for å ha startet den, noe han fortsatt stiller seg uforstående til. «Kulturkjerring» har for øvrig fått plass blant årets ti beste nyord på NRK.no.

• Se Heger og Espedal debattere i Dagsnytt Atten

Tomas Espedal og kulturminister Anniken Huitfeldt under Brageprisutdelingen. Foto: Scanpix/Håkon Mosvold Larsen

Noen få måneder senere var Espedal igjen aktuell med boken Imot naturen, og ble utpekt som storfavoritt til å vinne Brageprisen i klassen skjønnlitteratur.

Han fikk til slutt den gjeve prisen, og bare noen få uker senere avslo han Riksmålsprisen. Espedal er også nominert til P2-lytternes romanpris 2011.

Hovlandåret?

Når vi først snakker om forfattere som har fått mye oppmerksomhet i 2011, kan vi også nevne vestlendingen Ragnar Hovland.

På våren ga han ut essaysamlingen Kunsten å komme heim og andre essay, og i høst kom romanen Stille Natt, som anmelder Knut Hoem mener er «hans beste noen gang».

I likhet med Espedal er Hovland også blant de seks nominerte til P2-lytternes romanpris for Stille natt, og hans bok Ei vinterreise fra 2011 er dessuten Månedens bok i desember i NRK.

En annen vestlending som fikk seg en hyggelig overraskelse i år var dramatikeren Jon Fosse, som i mai overtok nøklene til statens æresbolig «Grotten».

• Se video: Jon Fosse gis bolig i «Grotten»

To bibler

Foto: Scanpix/Terje Bendiksby

Myttings «bibel for vedfrelste», som Hel ved har blitt kalt, kom raskt til topps på bestselgerlistene. I slutten av november hadde boken, som ble lansert i august, allerede kommet ut i sjette opplag på til sammen 44.000 eksemplarer.

Det har ikke vært mangel på ordspill i medienes omtale av boken. Dagbladet kalte den «Sagprosa» og Mytting «fyren med ved», Nynorsk Pressekontor skrev at interessen for boken «ikkje berre flamma opp rundt utgjevingsdatoen», den «held seg varm», og i Aftenposten kunne man lese overskriften «Fyrer opp med nytt opplag».

En annen bok som mange snakket om i 2011 var «bøkenes bok», nemlig Bibelen, som i oktober ble gitt ut i ny drakt etter mange år med arbeid for å fornye språket i den.

Blant de nye ordene man finner i den nye utgaven er evnukk, rakkerpakk og piss. Fader vår ble byttet med Vår far i himmelen, og jomfru Maria i Jesaja 7.14 ble til en ung pike i stedet for jomfru, skrev NRK.no.

• Se video: Lå i Bibel-kø

Stort år for Solstad

Ragnar Hovland og Tomas Espedal er ikke de eneste veteranene som hadde det travelt i 2011. Dag Solstad gikk også sin seiersgang i både medier og festivaler i året som gikk.

16. juli fylte Solstad 70 år, men allerede i mai var navnet hans å se i en egen utstilling på Nasjonalbiblioteket. I juni ble han dessuten hyllet på Litteraturhuset i Oslo og ble tildelt statens æreslønn.

– Han er en av våre aller største forfattere, sa kulturminister Anniken Huitfeldt da hun tildelte Solstad statens æreslønn. Foto: Berit Roald / Scanpix

Forfatterens bursdag ble feiret i Sandefjord, der Solstad fikk en plass oppkalt etter seg.

Prisdryss

Tomas Tranströmer er vinner av
årets Nobelpris i litteratur.
Foto: AFP/Jonathan Nackstrand

I november meldte NRK.no at over 60 litteraturpriser deles ut hvert år. Noen får riktig nok mer oppmerksomhet enn andre.

To av de mest prestisjetunge litteraturprisene er Nobelprisen og Nordisk råds litteraturpris, og i år var det en novellesamling og en svensk dikter som trakk det lengste strået.

I april fikk islandske Gyrðir Elíasson Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Milli trjánna, eller Mellom trærne på norsk. NRKs bokanmelder Anne Cathrine Straume mente boken, som slo blant andre Beate Grimsrud og Carl Frode Tiller, var en «verdig vinner».

• Fra Bokbloggen: Flau Nordisk 50-årsfest

I oktober fikk vi vite at Nobelprisen i litteratur hadde gått til den svenske poeten Tomas Tranströmer. «Gjennom sine fortettete og gjennomlyste bilder gir han leseren ny tilgang til det virkelige», lød juryens begrunnelse.

• Podkast: Hør Diktafons Tranströmer spesial

Se Bokbloggens favoritter fra 2011

Lavkarbosuksess

I høst fikk lavkarbodietten en del av skylden for den norske smørkrisen. På bokfronten var lavkarbotrenden også tydelig: lavkarbobøker har gått unna som varmt hvetebrød (selv om vi kanskje må finne på et nytt uttrykk dersom diettens popularitet fortsetter å vokse).

I september skrev NRK.no at den norske legen Sofie Hexeberg alene hadde solgt over 110.000 bøker om lavkarbo siden i fjor vår.

Bøker om lavkarbo-kost dominerte bestselgerlistene for sakprosa i høst. Foto: Scanpix/Ane H. Lunde

2011 var også Nansen-Amundsen-året, og en rekke ferske bøker skildrer polarheltenes eventyrlige liv og bragder, alt fra omfattende biografier til barnebøker.

Dagen som forandret Norge

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli kom som et sjokk på Norge. Overveldende mye har blitt skrevet om den tragiske dagen i aviser, tidsskrifter og sosiale medier, men noe har også blitt utgitt i bokform.

Forlaget Oktober ga ut antologien Respons 22/7, Cappelen Damm kom med Fra hat til kjærlighet. Hendelsene som forandret Norge og Kjetil Stormark skrev Da terroren rammet Norge. Diktere som Ove Røsbak og Gro Dahle har også skrevet om sorgen etter angrepet.

Hva husker du best fra bokåret 2011? Er det noe vi har glemt? Bruk kommentarfeltet!

Anne Cathrine Straumes favoritter

Tor Åge Bringsværd, Slipp håndtaket når du vrir:
− En fabel-filosofisk fantasy-roman for voksne, med tydelig brodd mot utvelgelses-samfunnet og et like tydelig forsvar for mangfoldet. Leken, overnaturlig og oppfinnsom; dette er en bok jeg ble oppløftet av å lese. Les anmeldelse.

Karin Fossum, Jeg kan se i mørket:
− Uhyggelig fremstilling av et menneske på randen av ”det normale”, som serveres i et konkret og avslørende språk. Boken mister noe av uhyggen og intensiteten utover i romanen, men er til tider foruroligende kost. Les anmeldelse.

Sverre Knudsen, Aarons maskin:
− En ambisiøs ungdomsroman om en oppfinner som har laget en maskin som kan fjerne ondskapen i menneskene. Men hvor blir ondskapen av? Og hvem definerer hva som er ondt og godt? Sverre Knudsen kombinerer spenning, etikk og humor på imponerende vis.

Øyvind Rimbereid, Jimmen:
− Jimmen er en gjennomkomponert diktbok, som inneholder ett langt dikt der to stemmer alternerer. Det er arbeidshesten Jimmen og kjøreren hans. Uten å bli vanskelig tilgjengelig problematiserer Øyvind Rimbereid våre forestillinger om begrepspar som natur og kultur, fortid og fremtid, menneske og maskin. Det er lett å bli svulstig i omtalen av denne boken, fordi den gjør små ting store. Her kan du lese mer om boka.

Stig Sæterbakken, Gjennom natten:
− Få forfattere kan skrive så inn til margen levende om sorg og fortvilelse som Stig Sæterbakken. Gjennom natten er en kullsvart bok, som inneholder Sæterbakkens fascinasjon for skrekk, og som viser frem mennesker i stor krise. Her er setninger om sorg som jeg vil huske i lang tid.

Marta Norheims favoritter

Karl Ove Knausgård, Min Kamp. Sjette bok:
− Mange interessante forfattarar har satsa på seriar i det siste. Før var seriar gjerne noko ein gjekk i gang med når ein hadde eit digert stoff, som spreidde seg ut i tid og rom. No viser det seg at det går an å skrive bindsterke seriar også om sitt eige, lite eventyrlege liv. Det er all grunn til å håpe det vert lenge til neste gong ein forfattar blir inspirert til å skrive over 3000 sider om livet sitt. Når det er sagt, står Min kamp 1-6 fram som eit stort, stygt, vakkert, problematisk og uhyre rikt verk. Min kamp. Sjette bok var eit høgdepunkt i bokåret 2011.

Britt Karin Larsen, Som steinen skinner:
− Dette året kom Britt Karin Larsen med tredje bind om livet i grensetraktene mellom Hedmark og Värmland for vel hundre år sidan.  Årets roman, Som steinen skinner, føyer seg inn bak Det vokser et tre i Mostamägg og  Himmelbjørnens skog som ei dramatisk og poetisk skildring av småfolk og storfolk, nordmenn og finnar, bjørnejegerar og kloke koner, unge kvinner som hamnar i ulykka og menn som drikk seg frå sans og samling og alt anna ein kan drikke seg frå.

Einar O. Risa, M. Kanne & Søn:
− Einar O. Risa avslutta ”Kannekvartetten» i år, med M. Kanne & Søn 1980-2006. Dermed har vi følgt ein stavangersk storfamilie frå 1889 og fram til vår tid. Risa legg vekt på å fortelje historia om tida, byen og folka gjennom historiske hendingar og ikkje minst gjennom tekniske nyvinningar som dukkar opp og endrar livet. Som ei motkraft til dette ligg alle rituala og sitata frå eldre familiemedlemmer og ikkje minst opningssitatet i bind ein  spelar ei sentral rolle heilt til siste slutt.

Leif Ekles favoritter

(Leif påpeker at disse tre bøkene ikke nødvendigvis er de beste som har kommet ut i år. Poenget er at de litt ufortjent har kommet i skyggen av andre, mer omtalte utgivelser.)

Gaute Heivoll, Kongens Hjerte:
− Historien er dramatisk, fortalt i sterke bilder og med stor varme. Samtidig klarer teksten å bryte ut av den historiske romanens rammer og gi leseren en allmenngyldig, tidsuavhengig, fortelling om kjærligheten mellom en far og en datter i møtet med sykdom og stor fare. Les anmeldelse.

John Erik Riley, Heimdal, California:
− John Erik Rileys mastodont av en roman, Heimdal, California fyller mer enn 800 sider og er et enormt litterært løft. Parallelt kan den også leses som en praktiskmeningsytring i diskusjonen om bokens fremtid. Les anmeldelse.

Michael Chabon, Den jiddische politiforening:
− Michael Chabons Den jiddische politiforening kommer i en tid da kriminallitteraturen slik vi kjenner den ligger på sotteseng og forvitrer dag for dag. Som et litterært lyskespark av politikk, humor, dypt alvor, dystopi og varme – alt på en gang – lanserer Chabon sin alternative versjon av jødenes historie etter andre verdenskrig. Staten Israel oppsto ikke i 1948  – den opphørte (atombomben ble sluppet over Berlin). Jødene har i store antall trukket/flyktet mot USA og det i sin kaldeste versjon; staten Alaska og byen Sitka. Her har de hatt tillatelse til å leve, drive sitt eget samfunn, men på lånt tid. (Opphavet til ideen er et forslag fra innenriksminister Harold Ickes i 1940 om å åpne Alaska for europeiske jøder truet av Holocaust). I det handlingen starter er det bare noen uker igjen av kontrakten og vår helt, den etter hvert gjennomdrukne politimannen Meyer Landsman, får et mord å handskes med. Svært originalt og like spennende.

Knut Hoems favoritter

Michel Houellebecq, Kartet og terrenget:
− Med Kartet og terrenget skriver Houellebecq mildere og mer melankolsk litteratur, men blikket på senkapitalismen i Europa er like skarpt som før. Les anmeldelsen her.

Haruki Murakami, 1Q84 Bok 1 & 2:
− Romanserie fra japans store sønn. Murakami flørter med krim- og thrillersjangeren, og river leseren med seg. Del tre kommer på nyåret.

Ragnar Hovland, Stille Natt:
− A good read om å vende tilbake til familien når livet nærmer seg slutten og man sitter igjen med fasit på hvordan det hele endte. Les anmeldelsen her.

Sigrid Combüchen, Spill. En dameroman:
− Historisk roman om en ung kvinne som kommer til Stockholm for å utdanne seg til syerske på tjuetallet. Et teknisk briljant historisk drama med kvinner i alle ledende roller.

Olav H. Hauge, Dagbok 1924-1994:
− Storartede dagbøker fra Hardangers store sønn. Hører hjemme i enhver bokhylle!