Omslagsfotoet på den Kjartan Fløgstads favoritt-fotballbok.

Vi har naturligvis spurt deltagerne i programmet om hvilken fotballbok som var favoritten.

Kjartan Fløgstad var ikke i tvil; det måtte bli danske Hans-Jørgen Nielsens klassiker fra 1979, «Fodboldenglen».

– Her blir fotballen løftet opp på et metaforisk, kanskje symbolsk plan, som jeg ikke har sett noen andre gjøre, sier Fløgstad.

Med «Fodboldenglen» skaffet Hans-Jørgen Nielsen seg en betydelig plass i den folkelige, danske litteratur. Boken er betegnet som 70-tallets generasjionsroman og har blitt en dansk klassiker..

Cathrine Sandnes trekker frem disse tre bøkene:
«Kamp til døden» av Andy Dougan, Om Dynamo-Kiev-laget
«Ultra Nippon: How Japan Reinvented Football» av Jonathan Birchall
«Football Against the Enemy» av Simon Kuper

Tom Stalsbergs klare fotballbokfavoritter:
Jeg er Zlatan av Zlatan Ibrahimovic, fortalt til David Lagercrantz
«The Beautiful Team» av Garry Jenkins
«Fotball i sol og skygge» av Eduardo Galeano

Hva er din favoritt-fotballbok?

Du kan høre den litterære fotballsendingen til Bok i P2 på lørdag og søndag og når du vil her.

Her kan du lese det første kapitlet i Tore Renbergs nye roman.

666 (PÅL)

Øynene, det føles som om det er sand på dem.

Som om det ligger et fint lag av små sandkorn over hinnen. Det har vært sånn i flere uker nå. Det er ingenting som hjelper, øyedråper, øyesalve, det vil ikke forsvinne. Kornene skaver mot hinnen. Fortsetter det, vil steinene perforere øyeflaten og en dag vil han våkne opp ute av stand til å se verden.

Kanskje like greit.

Kan bli så kvalm av dette.

Det kommer aldri til å gå, gjør det vel?

Pål drar kluten over blandebatteriet, bretter den og henger den over krana. Han støtter hendene mot kjøkkenbenken og fyller lungene med luft, som om det skulle hjelpe. Han hører det suse fra sisternen i andre etasje og han puster ut, kikker mot hunden. Den svarte og hvite border collien hviler på pleddet ved siden av peisen.

«Hæ, Zitha? Like greit, hva?»

Suset fra sisternen avtar og det er stille i huset. Like stille som ute, hvor ikke engang bladene på trærne beveger seg under det gule skinnet fra gatelyktene. Ikke engang hyssingstumpen som henger fra grana rører på seg, den jentene pleide å feste melkekartonger i, melkekartonger de hadde klippet åpninger i og stukket en pinne igjennom så kjøttmeisen kunne sitte der og spise.

Far? Kan vi ta noen rosiner? Liker småfuglene rosiner?

Melkekartongen forsvant, kona forsvant, jentene er her ennå, det samme er hyssingstumpen.

Pål kniper det høyre øyet sammen og presser en irritert pekefinger mot øyelokket. Han slår på radioen. P4. Coldplay. Den låten var en hit for noen år siden. Hva heter den? Alltid plagsomt når de ikke synger tittelen. Now in the morning I sleep alone. Han slår av radioen. Alt snakker om ham, og han orker det ikke lenger. Han klarer ikke å se tv, han klarer ikke å lese aviser, han sitter med romaner i fanget og leser den samme siden seksten ganger uten å få med seg hva som står på boksidene.

Det eneste han kan orke, er stillheten. Uansett hvor etsende den kan være.

Høsten kom tidlig i år. Septembers første uker var dynket i regn og jaget av vind, men nå er det brått kommet noen lysende dager. Det er som om sommeren ønsker å ta et siste farvel. Lavt på den vidåpne himmelen henger en hvitskinnende sol. Fra tidlig på formiddagen kaster den lange skygger inn i gatene. Den er så sterk at den gir inntrykk av å skulle brenne opp himmelen, og deretter seg selv.

Hva, Zitha? Tror du far kommer til å klare dette?

Den ene forpoten til hunden er krøllet oppunder brystet, den andre ligger langs den ulveaktige snuten, slapp og dormende. Zitha får et litt komisk uttrykk når hun ligger sånn flattrykket ned i pleddet. Ørene hviler langs hodet, lekre og vakre.

Det er en trygg hund, og det er en vakker hund, og den aner ingenting om hva som skjer med herren sin. Zitha bare er der. Sover. Leker. Løper. Spiser. Står foran Pål med like stor hengivenhet dag etter dag; logrende hale, svinsende rompe, lepjende tunge.

Han kikker ut vinduene mot hagen. Det mørkner fort nå. Allerede i halv åtte-tiden slås gatelyktene på, allerede da kommer skumringen, og en drøy halvtime senere er det bekmørkt.

For en måned siden begynte sommeren å ebbe ut. Folk gikk ennå i T-skjorter og shorts. Men så var det over for denne gang. Bjørka gulnet, rododendronen rødnet, løvtrærne begynte å falme. Kvinnene fant fram lårlange jakker, fargene skiftet til grått, brunt, oker, det ble flere hodeplagg å se. Folk begynte å gå med skjerf og sjal, de satte bort småskoene, ungene kom i fleecejakker og regntøy.

Ja da, småfuglene kan få rosiner, de liker det.

Kommer mor tilbake, far?

Nei, jeg tror ikke hun gjør det.

Lenge siden nå.

Gradene krøp, kveldene ble kaldere. En morgen så han naboen skrape frontruta på bilen. Godt han selv har garasje.

Disse unaturlig lyse dagene, de er bare på lån. Det er sommerens siste sukk, det kommer ikke til å vare. Kroppen må likevel justeres, justeres mot den nye årstiden, for det langvarige mørket som er på vei, måneder med kulde og mørke. Leddene blir støle, kroppen blir tyngre, søvnen krever større rom.

Pål gnir de sesongtørre hendene mot hverandre, han kikker mot Zitha. Pusten går i lange drag. Hvem vet om hun drømmer, og hvem vet hva hun drømmer om bak den fine pannen sin.

Kan bli så utrolig kvalm av dette.

Han smatter og går nærmere den sovende hunden. Hun rykker til, reiser seg på forpotene, gjesper og strekker seg. Halen begynner øyeblikkelig å smelle, tunga ruller fram fra kjeften som med én gang begynner å væske.

«Jaa. Kom, Zitha. Jaa.»

Han går mot gangen med Zitha småløpende om beina. Han kremter, tydelig. Han sier «ja, ja» ekstra høyt idet han henter hundebåndet fra den øverste skuffen og ser det glimte i øynene hennes.

Dette kommer ikke til å gå. Gjør det?

Jentene.

Hundehalen går som en strikkmotor, hun svinser lykkelig foran ham. Pål gnir fingrene mot øynene, før han bøyer seg og kjenner blodet velte i hodet, som om kraniet er en kolbe og alt dreier med tyngdekraften. Han klør Zitha under haken og ser hunden i øynene og mottar den samme grenseløse tilliten hun alltid er parat til å gi.

Pål hører det gå i en dør ovenpå. Han tar på seg høstjakka, stikker føttene i skoene. Han tar en hånd til innerlommen og kjenner etter om konvolutten ligger der, og det gjør den.

De er skarpe, colliene. Intelligente. Da kona gikk fra ham og fikk høre at han skulle få seg hund, sa hun han burde fått seg en setter; kommet seg ut på jakt som andre mannfolk. Ja, du synes vel det, sa Pål. Setterne, sa Christine med beundring i stemmen, de løper seg selv til døde om de får sjansen. Colliene, sa Pål, de er vakre og de passer huset, det er en sånn hund jeg vil ha.

Bare løpe. Sprenge seg selv, forsvinne.

Han skulle gjerne gjort det. Det er den følelsen han har kjent oftest i det siste. Løpe, sprenge, forsvinne. I tillegg til nummenheten, i tillegg til angsten, i tillegg til skammen; ingen vet hva jeg holder på med.

«Skal jeg bli med ut, far?»

Skritt over teppet der oppe.

Ungene er det verste. Det føles som om Tiril og Malene er det eneste som står mellom ham og det han skal gjøre. Malene er verst. Liksom fars jente.

Hun kommer ned trappene, han kjenner skrittene hennes som han kjenner sitt eget mugne hjerte.

«Hm? Skal jeg være med?»

«Nei, da.» Han klarer ikke å møte blikket hennes. «Bare gjør leksene, du.»

«Har gjort dem.»

Pål smiler tafatt. «Jeg blandet deg visst med en som ikke alltid gjør leksene sine. Hvor er Tiril?»

«På jobb, vel.»

«Ja, selvfølgelig.»

Malene rynker øyenbrynene. Hun lager den rare grimasen med munnpartiet, den hun har laget siden hun var spedbarn, den som får henne til å se ut som E.T. Det er rett før han begynner å gråte.

Datteren bøyer seg mot Zitha, drar hendene kjærlig over snuten så hun får kinaøyne. Hun setter ansiktet mot hunden, den slikker henne over nesen. «Ja-a, fiin Zitha, fiin Zitha, skal gå tur med far.»

Pål betrakter henne. De kraftige kinnbeina som liksom dytter ansiktet oppover. Den sterke turnkroppen, myk og rank. Aldri noe tull med Malene. Det er så synd med den skaden. Det må gå over snart. Han smiler, og i et øyeblikk glemmer han hvem han er og hva han har gjort.

«Kan jeg ikke bare bli med, da?»

En datter som står foran deg og spør om hun kan få bli med. Han håper det skal være sånn for alltid.

«Nei,» sier han, «det er sent. Du har lekser.»

«Far, det har jeg jo sagt, jeg har gjort dem.»

«Så bra,» sier han. «Nei, det er fint om du kan være her når Tiril kommer.»

«Åå.» Hun setter trutmunn og trekker Zitha inntil seg: «Skal ikke du være med Malene, hæ?»

Tunga til hunden slikker henne i ansiktet, rosa, våt, halen smeller.

Ved siden av gangspeilet henger det gamle bildet av kona. Det var ungene som ville ha det på veggen da hun dro. Et bilde av mor for ungenes skyld. Det er rart med det. Et år vil du rive ut øynene på ei dame, et annet år er det som om du savner henne.

«Det var noen som ringte, forresten.»

Han rykkes ut av fotografiet.

«På hustelefonen,» fortsetter Malene. «De spurte etter deg.»

«Sa de hvem de var?» Han forsøker å høres så uengasjert ut som mulig.

«Nei, men de skulle ringe igjen.»

«Søppelet,» hører han Malene si mens han kjenner tåken tetne i hodet, mens han ønsker han kunne slippe alt han har i hendene og synke sammen på gulvet. «Det er bossbilen i morgen.»

«Å ja, søppelet,» sier han. «Hva skulle jeg gjort uten deg.»

Malene reiser seg, slipper hunden. Hun trekker på skuldrene. «Nei, det ville vært graven det, far.»

«He he. Hvor er søsteren din, egentlig?»

«Hun er på jobb, sa jeg jo.»

Han himler med øynene og flirer av seg selv.

«Du er blitt så vimsete.» Malene lar Zitha hoppe på seg, hun tar en pote i hver hånd og danser med hunden. Hun setter et tøysete blikk i Pål: «Er det alderen? Hæ? Har jeg fått en olding til far?»

«Nei da.» Han drar hånda over øynene og ler klumsete tilbake. «Bare litt mye å tenke på. Litt mye på jobben. Det ordner seg. Går alltid bra med faren din, vet du.»

Malene myser mot ham, myser så kinnbeina blir enda rundere: «Vondt ennå?»

«Jah.» Han blunker. «Akkurat som om det er sand på dem.»

«Hva er det for noe?»

«Vet ikke. Men. Går sikkert over.»

«Vært hos legen, egentlig?»

Der får hun det voksne blikket sitt. Hun ligner Christine når hun ser sånn ut.

«Neei, men jeg skal gå, klart det.» Han presser fram et enkelt smil.

«Ja, men gjør det òg, da. Sant?»

Brått kjenner Pål tennene kakke mot hverandre, han kjenner øyelokkene slå mot randen og oksygenet dreneres fra hodet. Han bøyer seg. Skubber hunden unna, trekker Malene inntil seg. Han svelger vekk en klump i halsen.

Han holder datteren fast, han sier ingenting.

Dette kommer aldri til å gå, hvisker han inne i seg selv.

«Far?»

De sier du elsker ungene dine like mye, og det gjør du, men det er annerledes med Malene. Tiril har han aldri helt forstått seg på, øynene hennes har han aldri fått tak på, det er som om hun er et annet sted, bare raser av gårde, ustoppelig. Er det på torsdag hun skal synge?

«Far? Hva er det?»

Han holder Malene fast. Svelger, snufser, blunker. Så slipper han henne.

«Er det på torsdag Tiril skal synge?»

«Det vet du jo.»

«Ja,» sier han og rister på hodet, «hva skal du med en så følsom far, hæ? Vet du hva jeg kom på? Iron Maiden i Drammenshallen, visst var dét bra, men Maiden i London, Malene, ingenting slår det. Six, six-six, the number of the beast, sacrifice is going on tonight. He he. Den gamle heavyen til far, hæ? Tåpelige faren din som har blitt så følsom. Hvordan går det med ankelen? Snart, Malene, snart er du på matten igjen. Sånn, gå og gjør leksene, så tar jeg Zitha.»

Hun kikker rart på ham. «Jeg har gjort leksene …»

Pål rusker henne i håret. Det føles kjølende mot hendene. Så fin hun er. Så stolt han er over å ha fått en så flott datter.

Tenk hvis han sa det? Tenk om han brått fortalte henne alt?

«Du?» Han stryker Malene over kinnet. «Dere skulle hengt opp en ny melkekartong til fuglene der ute. Høsten er kommet, vet du.»

• Les også: – Jeg går inn i en helt ny fase i mitt forfatterskap

Amazon er et av verdens mest innovative selskaper og brukerne elsker dem. Bokbransjen frykter at «rovdyrkapitalistene» kommer til å ødelegge markedet.

Amazons fremadstormende rolle i bokmarkedet er et hett tema. Det kom dermed ikke som en overraskelse at den såkalte «Great Debate» under årets London Book Fair var «Amazon – Friend or Foe?».

Elsker eller hater du Amazon? Si hva du mener i kommentarfeltet!

Amazon har drevet netthandel av bøker siden 1995 og de har vært frontløpere i bruk av ny teknologi som gjør tjenestene deres mest mulig brukervennlige.

– De har agert i et rom som ventet på å bli agert i, mener den irske forleggeren Eoin Purcell.

– Amazon er en online markedsplass, et teknologiselskap og en merkevare som drives av en visjon og en aggressiv ledelse, og de har en sterk posisjon i bokmarkedet. Men Amazon er mer et symptom på forandringen som skjer, enn forandringen i seg selv. Behovet for fysiske utsalgssteder for bøker blir mindre viktig i fremtiden.

Stadig flere kjøper bøker på nett. Omsetningen av ebøker økte med 200 prosent i Europa i fjor, skriver Dagens Næringsliv og referer til en rapport som analyseselskapet AT Kearney har laget sammen med italienske Bookrepublic. I USA utgjør eboksalget 34 prosent av totalen og i Storbritannia er markedsandelen 20 prosent. Samtidig har prisene sunket kraftig, i stor grad på grunn av konkurransen med Amazon.

«Amazon is destroying Britain’s book industry«, har Tim Waterstone, grunnleggeren av et av verdens største bokhandelkjeder, sagt.

I Norge selges det 30 millioner bøker årlig. Av det utgjør nettsalget om lag 12 prosent, opplyser Kristenn Einarsson, leder i Forleggerforeningen. Det vil si nesten fire millioner bøker.

BIs digitalundersøkelse fra 2011 viser at 20 prosent av dem som kjøpte bøker via nett i Norge, benyttet Amazon, og at de handlet i snitt 10 bøker i året. Det tilsvarer om lag tre millioner bøker.

Dersom tallene stemmer, kan det altså se ut til at tre fjerdedeler av nettbokhandlingen i Norge skjer på Amazon.

Amazon har snust på Norge, men forhandlingene ble brutt på grunn av uenigheter om pris. Etter at Kulturdepartementet foreslo å lovfeste ordningen med fastpris på bøker, har diskusjonen om hvorvidt Amazons posisjon i bokmarkedet er et gode eller et onde blusset opp igjen. Professor i medievitenskap Tore Slaatta har for eksempel sagt at Amazon «er i ferd med å bli en monopolist som kontrollerer både maskinvare og innhold» og at norske bokhandlere kan bli utkonkurrert av det multinasjonale selskapet.

Framtidsforsker Eirik Newth mener på den andre siden at verdens største nettbokhandel bør være et forbilde for norske bokhandlere.

Les også: Tiden renner ut, på NRK Ytring, om at et stort flertall unge, norske ebok-lesere foretrekker ebøker på engelsk.

Les også: Nettbokgigant i hardt vær

Bryter spillereglene
Under debatten på bokmessa i London, var spørsmålet hvorvidt Amazon har en positiv eller ødeleggende innvirkning på bokmarkedets fremtid.

Amazon er ikke lenger et amerikansk selskap, de har base i Luxembourg og drives som et multinasjonalt selskap. Når det gjelder bøker, driver Amazon med mye mer enn salg. De låner også ut bøker, de kjøpte nylig verdens største bok-community, Goodreads, de trykker og utgir titler og tilpasser digitalt innhold til lesebrettet Kindle. De er med andre ord i konkurranse med langt flere enn bokhandlerne. Og bokbransjen som har drevet sin forretning omtrent på samme måte i 500 år, føler seg til dels akterutseilt og truet.

Storify: Se hva som ble sagt på Twitter om «Den store debatten: Amazon – venn eller fiende?»

Hør debattinnleggene fra London Book Fair

«Amazon got to where they are because people like what they do.»
Eoin Purcell, irsk forlegger

«Amazon has the power to destroy the infrastructure we have.»
Tim Godfray, leder i den britiske bokhandlerforeningen

«Amazon pusher opplevelsen av formater. Historier som er for lange for magasiner og for korte til å bli en bok blir solgt på Amazon, det er kjempebra for forfattere, kreativt!»
Jennifer 8. Lee, journalist, forfatter og grunnlegger av Plympton, som gir ut seriefiksjon i digitalt format

«It’s not a question of good and evil, it’s a question of very different goals.»
Robert Levine, journalist i blant annet Wired og forfatter av Free Ride – How Technology Companies Are Killing The Culture Business

Elsker eller hater du Amazon?

De seks nominerte til årets Romanpris. Foto: NRK, NTB Scanpix/Fredrik Varfjell, Tove. K. Breistein, Gyldendal, Finn Ståle Felberg

Torsdag og fredag 21. og 22. februar kan du høre lytterjuryen diskutere seg frem til tre finalister i kampen om P2s romanpris. Lørdag 23. februar blir vinneren endelig kåret i finalesendingen på P2.

Mens du venter på resultatet, kan du være med i vår konkurranse og gjette hvilken av de seks nominerte bøkene lytterjuryen kommer til å stemme helt til topps. Vi trekker ut én av innsenderne som har tippet riktig, og premien er signerte eksemplarer av de seks nominerte bøkene.

De nominerte er:

Pedro Carmona-Alvarez: Og været skiftet og det ble sommer og så videre
Vigdis Hjorth: Leve posthornet!
Eirik Ingebrigtsen: Heimfall. Ei juleforteljing
Atle Næss: Teltmakeren
Per Petterson: Jeg nekter
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Monstermenneske

• Les mer om P2s romanpris

Bruk kommentarfeltet til å si hvilken av de nominerte du tror kommer til å stikke av med seieren og hvorfor. Fristen for å sende inn forslag er onsdag 20. februar!

(NB! Husk å oppgi en gyldig e-postadresse når du legger inn din kommentar slik at vi kan ta kontakt med deg dersom du vinner konkurransen)

Hamsuns «Victoria» er filmatisert for fjerde gang og kommer på kino 1. mars. Er denne boken, utgitt i 1898, noe så sjelden som en populær norsk kjærlighetsroman?

Hvilke andre bøker skildrer kjærligheten sterkt? Må vi til utlandet for å finne de beste beskrivelsene av feberhet lengsel, hjertebank, troen på den evige kjærligheten og beskrivelsen av den umulige?

Sitér gjerne, fra diktet, novellen, romanen som gjorde sterkt inntrykk på deg og skildret kjærligheten så du ikke klarte å glemme det!

– Det var ikke lett å få langlisten på tolv romaner ned til seks, sier P2s Anne Cathrine Straume. Hun sitter i fagjuryen, som består av journalister fra NRKs litteraturredaksjon.

– Det har vært mange sterke bøker å velge mellom. Spesielt morsomt har det vært å lese så mange fine romaner av relativt uetablerte forfattere. Både debutanten Ida Hegazi Høyer og Eivind Hofstad Evjemo har skrevet imponerende gode bøker, som dessverre ikke kom videre i siste runde.

Disse bøkene skal lytterne diskutere

Pedro Carmona-Alvarez: Og været skiftet og det ble sommer og så videre

En vakker liten roman om ødeleggende sorg, om et ungt menneskes evne til å klare alt og om fremmedfølelsens makt. En skillingsvise av en bok.

Vigdis Hjorth: Leve posthornet!

Det er ikke akkurat publikumsfrieri å skrive om EUs tredje postdirektiv. Men Vigdis Hjorth gjennomfører overbevisende både med humor, samfunnsengasjement og en solid hilsen til Dag Solstads Arild Asnes.

Eirik Ingebrigtsen: Heimfall. Ei juleforteljing

Konkret og kortfattet skriver Eirik Ingebrigtsen omsorgsfullt overfor alle de små tingene et dagligliv består av – mat, snø, ved, tankene. En sterk fortelling om livet når det er uvanlig og vanlig på samme tid.

Atle Næss: Teltmakeren

Atle Næss lar Bibelens Paulus komme til syne som et menneske på godt og vondt, gjennom å skildre den ihuga brevskriveren og misjonæren gjennom blikket til en samtidig skikkelse. En inspirerende fortelling fra en helt annen tid enn vår, men som likevel tangerer våre egne dilemmaer.

Per Petterson: Jeg nekter

Et puslespill om vennskap, nærhet og fravær. Pettersons språk er like jordnært og renset for fakter og jåleri som det alltid er.

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Monstermenneske

Sterkt, tragisk og optimistisk om å leve seg gjennom sykdommen ME. Et modig stykke litteratur som på sitt beste glitrer og gir leseren sterke opplevelser som ikke glemmes med det første.

Da har altså fagjuryen sagt sitt. Nå er det opp til lytterjuryen, som møtes på Marienlyst i februar, å komme frem til en vinner blant de seks nominerte romanene.  De seks jurymedlemmene plukkes ut i løpet av denne uken, og alle får tilsendt de nominerte bøkene i posten.

NRKs fagjury har bestått av Cille Biermann, Knut Hoem, Siss Vik, Arild Jonsjord, Anne Cathrine Straume, Leif Ekle og Marta Norheim.

Vi søker engasjerte lyttere som ikke arbeider med litteratur til daglig, men som er glad i å lese og diskutere det de leser med andre.

Vi plukker ut seks lyttere som møtes i Oslo en helg på nyåret og diskuterer seg frem til en vinner blant seks forhåndsnominerte romaner.

En egen fagjury fra NRKs litteraturredaksjon plukker ut de nominerte bøkene, som blir offentliggjort den 10. desember.

Vil du være med i juryen? Skriv noen ord om deg selv og hva du liker å lese. Send søknaden til romanprisen@nrk.no innen 1. desember!

Det lille tettstedet Odda ble overfylt av litteraturkjerringer, forfattere og andre litteraturglade mennesker på årets Litteratursymposium. 10-14 oktober har Odda handlet om opplesninger, samtaler, debatter, konserter, utstillinger, byvandring og pisspreik. Alt sammen på høyt nivå og fullt av frigjørende humor. Årets festivaltema var «fengsla», som i juss, forbrytelse og straff. Kjærlighet og begjær. På grunn av misforståelser gikk jobben min for symposiet til en annen, men jeg fikk alle fordelene som hørte med. Arbeidsgiveren min ga meg både et 3-etasjes hus, festivalpass og matkuponger til fri benyttelse. Jeg opplevde Odda på sitt beste og ble fengsla, selv om det er vanskelig å si hva som fengsla meg mest. Symposiet var et mangfold av arrangementer fra bokprat med kong Dag Solstad og debatt om demens-poetikk til pensjonistmøter og lavterskeltilbud. I tillegg til lokal forankring og bruk av lokale forfattere deltok flere anerkjente skribenter og gjester fra Norden. Arrangementene var spredt utover hele bygden og spesielt møtene som tok plass i det ærverdige smelteverket var en unik opplevelse. I pausene møttes publikum og forfattere på den urbane og intime kafeen Smelt. Diskusjonene foregikk høylytt på tvers av bordene mens man tygget på en hjemmebakt kanelbolle.

Journalist og forfatter Linda Eide fortalte om sin nye bok «Oppdrag mottro – jakta på gamle dager» som handler om private samtaler mellom Eide og hennes mottro (mor). Boken er full av vittige tekster og bilder som utforsker hvem mottro egentlig er. Og hva som skjedde i gamle dager, før Linda Eide. Noen av samtalene har allerede vært på trykk i Bergen Tidende og gledet mange bergensere. Mottro kommer aldri med noe gammelt nytt, men noe nytt om det gamle, forklarte Eide. Og i følge mottro har det å smile i dag tatt helt av. Sitt skeptiske uttrykk fikk Linda på plass allerede i barndomsalder.

Jeg dro videre i ODDA-rus til Sentralbadet for å høre på litt pisspreik. Frode Grytten leste høyt fra «50 shades of grey» i pissoaret mens publikum stod som sild i tønne. Grytten hadde tatt sine friheter og byttet ut de mest pornografiske begrepene med politiske begrep. Det ble mottatt med stor begeistring

Trond Espen Seim er for tiden aktuell med siste Varg Veum film «Kalde hjerter» som han selv har regissert. I samtale med festivalsjef Marit Eikemo avslørte han sin hemmelige drøm om å lage film i Odda med Liv Ullmann i hovedrollen. Men han trenger en manusforfatter. Interesserte kan kontakte Seim for ytterligere informasjon.

Ulf Karl Olof Nilsen alias Ukon (Barndomstolen) er poet og psykoanalytiker og deltok i en samtale om demens poetikk sammen med forfatterne Cathrine Knudsen («Jeg kunne vært et menneske») og Gunstein Bakke («Murskueteknikkene»). De har alle skrevet om demens og fortalte hvorfor de var fascinert av temaet. Ukon sammenliknet demente med anorektikere. Demente lider av en mental-anoreksi og er ekstremt opptatt av ingenting. Mennesker som lider av Alzheimers lever i øyeblikket fordi de må omskape sin virkelighetsoppfattelse på nytt hele tiden. De mister seg selv og andre og viten om hvor grensene går for det å være et menneske. Litteratur handler ofte om erindring. Men demente har mistet evnen til å mimre. Derfor blir demens-poetikk et spennende paradoks. Og mer husker jeg dessverre ikke fra den samtalen.

Det var duket for spenning da Frode Grytten møtte Asbjørn Lauvstad i arrangementet «Fanget i en Grytten roman». Lauvstad synes handlingen i «Saganatt» er skremmende lik hans egen livshistorie. Om en mann som flytter til Odda, jobber på gymnaset, blir millionær og mister alt i det store børskrakket. Grytten parerte med å hevde at forfattere har lov til å skrive hva som helst, «men hvis vi kaller det sannheten lyger vi. Hvis vi ikke kan bruke menneskelige modeller hva skal vi da bruke? Dyr? Jobben vår er å gjøre det om til fiksjon. Å skrive er dessuten noen ganger kjedelig. Vi må få lov til å leke».
Lauvstad presiserte likevel at han er beæret over å ha blitt en «romanfigur». Ikke nok med det, Lauvstad ble inspirert til å skrive sin egen selvbiografi og det gjorde han på 30 dager. Selv Grytten blir imponert over sånt.

Utenfor det slitne smelteverket gikk poeten Erlend Nødtvedt («Bergens beskrivelse og Harudes») ned på kne og pusset skoene til romanforfatter Dag Solstad. Alt sammen spontant og til stor begeistring for de oppmøtte. På Litteratursymposiet i Odda treffer man også alle de man har tvitret med i månedsvis om litteratur. Og ved festivalslutt har man plutselig mange flere følgere på Twitter, (for de som er opptatt av sånt).

På programmet stod også Bikubegang, en slags dannelsesreise gjennom det litterære og konkrete Odda, ledet av Frode Grytten. Vi startet utenfor murboligen der alle hovedpersonene i «Bikubesong» bor. I tillegg til lokalhistorie hadde Grytten et par visdomsord på lur. Grytten har en teori om at alle mennesker har et visst antall ord i seg og de som ikke er så snakkesalige av seg får en enorm skrivetrang. Grytten var selv svært stille gjennom hele sin skolegang. Den eneste replikken han ytret var: «Bob Dylan burde fått litteraturpris i Nobel». For å overleve i Odda måtte en enten være stor i kjeften eller god i fotball. Grytten spilte fotball et par år, men det holdt på å gå galt flere ganger. Heldigvis fant han litteraturen!

Fredag kveld var det litterær helaften av høy klasse. På scenen traff vi blant andre Trude Marstein («Hjem til meg»), Pedro Carmona-Alvarez («Og været skiftet og det blir sommer og så videre»), Kjartan Fløgstad («Nordaustpassasjen»), Frode Grytten (selvskreven konferansier) og Vigdis Hjort («Leve posthornet!»). Alle sammen presenterte de årets heteste romanutgivelser.
Kjartan Fløgstads roman handler om en mann som går ut døren tidlig en morgen og kommer hjem sent i livet, og om en kvinne som sitter i vinduet, men hun ser ikke ut.

Hva er det med Odda? Jeg spurte kriminalforfatter Chris Tvedt:
Jeg liker Odda. Kanskje fordi solen alltid skinner, kanskje fordi Oddingene er optimister og glade i stedet sitt Odda har sjel som svever fritt mellom høye fjell. Litteratursymposiet er med på å lyse opp.

Slik var mitt symposium denne gangen. Det lyktes meg ikke å overvære programmet i sin helhet. Uansett. Odda må oppleves. Når det er Litteratursymposium og ellers.

Enten du var i Odda disse dagene eller fulgte #oddaoddaodda, hva har du å si til Johanne Magnus´oppsummering?

Vinnerbildet er tatt av Herdis Moldøen, aka @herdis på Instagram, som får gi det til Kolbein Falkeid selv under Kapittel i Stavanger.

Juryens vurdering av Herdis Moldøens foto: «Juryen falt umiddelbart for dette bildet. Det skilte seg ut fordi det satte i gang mange tanker om historien før og etter bildet ble tatt. Bildet er godt komponert, lyset faller nydelig inn vinduet og det at fokuset ligger på lakenet gir bildet et spesielt uttrykk.»

75 fotos ble sendt inn og viser at assosiasjonene til diktet er mange.
– Mange bra bilder! Spennende å se hvordan fotografene har tolket diktet på veldig ulike måter. Mange av bildene handler om natur og lys, men også helt andre tolkninger har kommet inn, sier juryleder Ingerid Nordstrand, prosjektleder i Nasjonalgalleriet. Hun har valgt ut ti av bildene og kåret en vinner sammen med fotoredigerer Thomas Wiborg i Bokprogrammet, journalist Lisbeth David-Andersen med ansvar for design, kunst og arkitektur i Kulturhuset på P2 og programleder Cille Biermann, som leder an samtalen på Kapittelfestivalen om Falkeids «Utvalgte dikt» i Kulturbanken lørdag 22. september. Er du i Stavanger, er du hjertelig velkommen. Ellers kan du høre opptaket i Kulturhuset mandag 24. september.

Disse bildene er også valgt ut av juryen til å stilles ut på Sølvberget kulturhus under Kapittel-festivalen:

Foto: Marit K. Amundsen

Foto: Nina Nilsen

Foto: Randi J. Aasheim

Foto: Linda Skare aka @lindaskare på Instagram

Foto: Hege Eggen

Foto: Torkel Mona

Foto: Svetlana Negashova

Foto: Susannah Svarstad Eeg

Foto: Kristin Blakstad

Fotografene av vinnerbildene får tilsendt hvert sitt eksemplar av Kolbein Falkeids «Samlede verker». Hvis du er i Stavanger kan du se bildene i 1. etg på Sølvberget kulturhus torsdag 20 – søndag 23. september.

«Utvalgte dikt» av Falkeid er Månedens bok i NRK i september, som blir en poetisk måned på Bokbloggen og i Kulturhuset. Hvordan vil du visualisere «Morgen»?

Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

(Morgen på Jæren. Tatt med iPhone, Instagramfilter: Earlybird.)

Rommet for tolkning er helt åpent. Farger eller s/h, portretter og landskap, situasjoner og stilleben, selvportrett og collager. Bruk mobiltelefon eller speilrefleks, bruk gjerne Photoshop, Instagram eller andre bildebehandlingsverktøy. Kikk gjerne på de veldig forskjellige bildene som er med i konkurransen så langt!

10 av bildene velges ut og blir utstilt på Kapittelfestivalen i Stavanger i slutten av måneden.

Vinnerbildet blir gitt til dikteren. Og fotografen av vinnerbildet får være tilstede på Kapittel i Stavanger 22. september, når det skal prates om «Utvalgte dikt» på P2. Premien består også av et knippe av Kolbein Falkeids utgivelser, inklusive lydbok-utgivelsen av «Utvalgte dikt» hvor han leser selv.

Bruk #falkeidmorgen på Twitter og Instagram, så er det lett for alle interesserte å følge med underveis!

Slik deltar du!
Send bildet eller lenka til bildet til nrkbok@nrk.no. Vi legger det ut i et album på Flickr.
Fortell hvilket kamera og evt. filter du har brukt.
Vi trenger også vite navnet ditt og hvor bildet er tatt.
Hvis du har lyst, skriv en kort eller lang beskrivelse om hva som fikk deg til å tenke på dette motivet!

Frist for innsending av bilde: 18. september.