Hvis du kommer til biblioteket for å lese aviser en time etter åpningstid, får du trøbbel. Kommer du etter lunsj, er du sjanseløs.
Tekst og foto: Gjesteblogger Johanne Magnus aka Skraatak.
Jeg pleier å ankomme bibliotekets aviskjeller tidlig, helst når de åpner. I rolig morgentempo henter jeg favorittavisene først. Da ligger ferske aviser på rett plass i hyllene sine. Kommer du til biblioteket for å lese aviser etter lunsjtid, er du sjanseløs. Da er Dagbladet sporløst forsvunnet. VG er oppspist, Dag og Tid er som sunket i jorden og Aftenposten har forvillet seg opp på musikkavdelingen.
– Er du ferdig med den?
Vi er en fast gjeng som leser aviser i kjelleren. Noen fordøyer nyhetene sammen med sur kaffe fra kaffeautomaten, mens andre nøyer seg med et iskaldt glass vann fra vannmaskinen. Noen lister forsiktig opp matpakken, for her er det lov å nyte medbrakt!
Før jeg har rukket å lese ferdig Dagbladet kommer en ivrig leser bort og spør: «Er du ferdig med den?», «Ja, snart», sier jeg. Så står han ved siden av meg og venter. Passer på at ingen andre får den når jeg blar over til siste side.
Tiden går. Kjelleren begynner å fylles opp med folk. Studenter, pensjonister, innvandrere, narkomane, barn, arbeidsledige, navere…. Her er alle representert.
For sent
Jeg går mot avishyllen for å hente meg en ny avis. Men nå er det for sent. Aftenposten, Morgenbladet, VG, BT, Dagsavisen, Dagens Næringsliv er alle forsvunnet. Noen er grådige og har forsynt seg med 4 aviser.
Så begynner ventingen. Noen skal løse kryssord, skrive av en artikkel, lese ting flere ganger, ta bilde av en notis, lese høyt… etc. Enkelte bruker flere timer på en avis. Herregud. Her står jeg og venter på å bli foret med nyheter og aktualitet. Lukten av fersk avissverte forsvinner. Jeg vil inhalere den nå! Jeg vil lese kjendisjournalistikken til VG før den er blitt gårdagens nytt!
Kaos! Panikk!
Å lese avisen gratis er min favorittaktivitet. Også det å vente på tur er en del av det jeg liker. Følelsen når du endelig får kloen i Aftenposten etter å ha ventet 50 minutter, er ubeskrivelig.
Nylig har avisene blitt flyttet inn i naborommet på grunn av forhåndsstemming til Stortingsvalget. Kaos. Jeg fikk panikk da jeg oppdaget det! I det nye avisrommet har tilsynelatende ingen aviser fast plass. Her er det bare å lete på lykke og fromme. I går fant jeg Klassekampen under Dagens Næringsliv. Kvalmt. Og enda verre, utgaven var en måned gammel!
Nå bruker jeg flere timer i aviskjelleren for å komme meg gjennom min daglige leserunde. Venting og leting etter aviser tar all min tid, men det er da verdt det!
Det er et problem at biblioteket har plassert to svarte søppelsekker over kaffeautomaten og vannmaskinen, så nå må jeg lese dehydrert. Jeg ønsker at biblioteket fjerner sekkene og plassere drikkeautomatene inn i det nye avisrommet. Et annet ønske er for øvrig bedre belysning. De små lysspottene lyser ikke opp tabloid overskriftene på Dagbladet engang. Er det mulig å få installert full belysning? Huset er jo et LESEsted.
Biblioteket er for alle (ædda bædda)
Men for det meste skjer det artige ting i aviskjelleren. Noen ganger tar folk feil av bryterne. Når de tror de trykker på en døråpner forveksler de den med lysbryteren. Lokalet blir mørklagt og flere klagerop lar ikke vente på seg. Noen presterer til og med sukking, hoderisting eller kjefting. Men det er også noen som ser humoren i det. I aviskjelleren er det mange rare typer. På dagtid er det flest 40+, gjerne menn med briller, måne, kledd i jeans, kanskje en caps og en bærepose med boller. De leser som oftest BA, VG eller lokalaviser. Så har du kulturkjerringer i lang duffelcoat og oppsatt hår. De sitter gjerne med en bunke av siste månedens utgaver av Bergens Tidende. Det er de som ikke vil gå glipp av noe. Innimellom kikker de bort på mennene, ser VG, og blir oppgitte i blikket.
En annen kategori er innvandrerne. De sliter ikke avisene. De sitter med laptop, gjerne på skype. Vi andre blir ufrivillige deltagere i samtalen med noen på den andre siden av verden. Etter samtalen på skype, surfer de.
Også har du sånne som meg, som prøver å finne avisen, prøver å lese avisen, men ender opp med å glane på alle de andre. Det er et lite teater som utspiller seg i aviskjelleren. Det er bare å komme og se på.
Hva bruker du biblioteket til?
Utrolig morsom beskrivelse av livet på avisrommet på biblioteket. Har vært innom noen ganger, så jeg kan se det for meg.
Hva jeg bruker biblioteket til? Ingenting for egen del. På bare femten år har digitalisering og et globalisert bokmarked forvandlet meg fra en ivrig bibliotekbruker til en bare som sporadisk er innom på vegne av andre. Det samme er tilfelle med alle andre i min ellers svært bokinteresserte familie, forøvrig. Biblioteket som institusjon er rett og slett ikke bredt eller dypt nok lenger – å tilby dagsferske norske aviser holder ikke. Dessverre.