– We’re still living if we’re laughing …

På tampen av 2011 hadde jeg gleden av å møte forfatteren Howard Jacobson i Soho, London – nærmere bestemt i The Groucho Club. Dette lokalet spiller også en rolle i Jacobsons bok The Finkler Question. Den skaffet ham Man Booker-prisen for 2010 og kom på norsk høsten 2011 som Finklerspørsmålet (min anmeldelse finnes her).

Forfatter Howard Jacobsen i The Groucho Club (foto: Leif Ekle)

I dette blogg-innlegget presenteres intervjuet med Jacobson som lydfil, i sin helhet og uten oversettelse. Av hensyn til filstørrelse er det delt i tre. Det handler om Jacobson, det jødiske i litteraturen (hans egen og andres), om jødisk selvforståelse og eventuell jødisk selvforakt, om Midt-Østen og Israel, om holocaust og jødenes plass i vår alles bevissthet. Det starter imidlertid med hva som er morsomt å ikke og det slutter med jødisk humor. Tittelen på dette innlegget er det siste Jacobson sier i intervjuet.

Komisk digresjon

Et sidespor først: Da Howard Jacobsons fikk Booker-prisen for 2010, oppsto det en diskusjon om komediens plass i den moderne romanen. I denne diskusjonen ble det også diskutert om Finklerspørsmålet (på norsk senhøstes 2011) er en komedie (comedy).

Diskusjonen er interessant, både som fenomen og rent saklig sett. I den første betydningen er det lett å assosiere til den stadig løpende diskusjonen i britisk presse om retningen Booker-prisen har utviklet seg i. En diskusjon som allerede en uke  før tildelingen til årets prisviner, (Julian Barnes for hans The Sense of an Ending) resulterte i lanseringen av en ny pris, The Literary Prize. Den nye prisen «will offer readers a selection of novels that, in the view of these expert judges, are unsurpassed in their quality and ambition», et oppdrag de mener ikke lenger ivaretas av Booker-prisen. Med andre ord; en diskusjon som fort nærmer seg et terreng vi kjenner godt her hjemme også, enkelt sagt; elitisme eller ei.

Sett i dette lyset var det heller ikke tilfeldig at diskusjonene gikk høyt om Finklerspørsmålet er komedie eller ei da pristildelingen var et faktum. Det var nærmest ingen ende på erklæringene om at Finklerspørsmålet var den første rene komedien som vant prisen, noe Jacobson selv avviste som nonsense, tøv. At han selv skrev en artikkel i The Guardian kort tid før han fikk prisen, der han bekymret seg over hvor neglisjert nettopp det komiske er i den moderne romanen, kan også ha noe med saken å gjøre. Som en kommentator antyder; Howard Jacobson er en morsom mann, en morsom forfatter, og dette var kanskje en av hans bedre vitser på offentlighetens bekostning. (Mer om denne diskusjonen blant annet her). Så; intervjuet med Jacobson startet helt av seg selv akkurat der, mens jeg testet lydnivå og mikrofon.

Introduksjon

For de som ikke har rukket å lese Finklerspørsmålet ennå, er det nok på plass med en kort intro: Boken har tre hovedpersoner, der den viktigste er Julian Treslove. I motsetning til de to andre, Sam Finkler og Libor Sevcik, er Treslove ikke jøde, men han skulle så gjerne vært. Han har vokst opp med Sam Finkler som bestevenn og har alltid vært dypt nysgjerrig på alt jødisk, misunnelig på familiefølelsen, nærheten, fellesskapet og sår over følelsen av å stå utenfor noe viktig. Bedre ble det ikke da de to fikk den verdensvante og elegant jødiske Sevcik som lærer og etter hvert venn og mentor fra ungdommen av. Sam Finkler blir kjendisfilosof  og etter hvert leder for en forsamling som kaller seg Beskjemmede jøder (Ashamed Jews). Det er disse som har møtene sine i The Groucho Club og som skammer seg over å være jøder med bakgrunn i Israels utenrikspolitikk. Men, altså; Julian Treslove er selve protagonisten, en besynderlig og komisk figur i all sin wannabe-jødiskhet. Og, som det går frem i del 1 av intervjuet, det første jeg ville ha svar på, var hvor i all verden Jacobson fant denne figuren …

Del 1:

files.me.com/leifekle/ipr3h5.mp3

Del 2:

files.me.com/leifekle/p687rc.mp3

Del 3:

files.me.com/leifekle/6liqpf.mp3

Kopier adressene – en av gangen – og lim dem inn i nettleseren. Dermed skal du kunne høre lydfilen. For sammenhengens skyld er det laget en liten overlapp mellom hver av filene. Oppdatering: Filene er nå gjenopprettet etter en feil og skal være klikkbare. Hvis klikk ikke funker; lim inn i leser som beskrevet.

Dette innlegget ble publisert i forfatterintervju. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til – We’re still living if we’re laughing …

  1. Strålende, takk skal du ha.

  2. Lydfilene er visst ikke lenger tilgjengelige. Har du mulighet til å oppdatere lenkene? På forhånd takk.

    • Leif Ekle sier:

      Hei, aner ikke hva som skjedde med filene. De skal være oppdatert/gjenopprettet nå – og skal være tilgjengelige i 8 uker fremover.

      Beste hilsen
      leif e

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *