Jeg har akkurat lest Kjersti Ericssons vakre, lille bok ”Alene”. Der forteller hun om den siste tiden sammen med ektemannen gjennom 40 år, og om tiden etter at han døde av kreft. Det er en usedvanlig fin bok, som inneholder mange refleksjoner om sorg og tap, og om hva vi tar for gitt mens vi har det. Hun skriver blant annet:
”Det kjennes som om alt som skal hende meg heretter knapt vil kunne feste seg til livet mitt, for det kan ikke fortelles til noen som deler det som har vært, det som gjør hendelser til noe mer enn tilfeldige øyeblikk.”
Men hvordan går det an skrive om et så stort tap og en så stor sorg uten at det blir for privat for den som skal lese? Ericssons bok blir ikke privat – det skal jeg fortelle mer om senere denne uken.
Andres erfaring kan lindre
Har du noen eksempler på gode bøker om sorg; enten de nå er kommet i romans eller essays form, så del dem gjerne! Jeg snakker om flere på radiobloggen på NRK P2 lørdag 9. april.
Roland Barthes: Sorgens dagbok, holder jeg på med. Den er tankevekkende, god. 2 års dagboknotater etter morens død – små ark er samlet til en bok . Bearbeiding av sorg. Nettopp utgitt på Spartacus Forlag.
Nattåpent er en klassiker. Har tenkt å bruke et dikt derfra i radiobloggen på lørdag. Det er fint å høre Jacobsens egen stemme. Den finnes, om både han og Petra er borte.
Det er ikke mange bøker om sorg jeg orker å lese, men Gunn Hild Lems vakre bok «Sorg og sommerfugler» slukte jeg faktisk. Vakkert, åpent og ærlig om sorg både før og etter man mister sin elskede.
Peter Handkes Kravløs ulykke er en veldig fin bok Handke skrev om sin mor like etter hun tok livet av seg
Lyrikk: Nattåpent-Rolf Jakobsen. Kanskje så selvsagt at den er lett å glemme. Diktene om tapet av kona er noe helt spesielt
Den er jo ikke akkurat ny, men Cecilie Seiness’ Mor er jo en fin bok om tap og sorg.
«Marie og de viktige tingene» er veldig fin! Har ikke lest Didion, men den er jo blitt en «snakkis».
Joan Didions «A year of magical thinking» er den beste sorg-boken jeg har lest. Og når det gjelder barnebøker kom jo akkurat «Marie og de viktige tingene», den er også interessant.