Torsdag 14. juli er det 5 år siden Norges 14. meteoritt traff bakken. En voldsom ildkule ble sett mens den for over den sommerlyse himmelen. Like etterpå kunne kraftige drønn høres fra et stort område av Østfold. Flere biter ble funnet, en mann ble nesten truffet og et tak fikk et solid hull.
Ragnar Martinsen (midten) med familie. De holder meteoritten som nesten traff Ragnar Martinsen i hodet da han kom ut fra utedoen. Foto: Morten Bilet
Ute i verdensrommet svever utallige små og store steiner. Men takket være de ekstreme avstandene er det forholdsvis sjelden de kommer inn i Jordens atmosfære. Hastigheten er gjerne rundt 100 000 kilometer i timen og luftmotstanden forårsaker en voldsom oppvarming. Fra bakken kan man se en ildkule som farer over himmelen på noen få sekunder. Dersom steinen er stor nok og tilstrekkelig motstandsdyktig kan biter falle ned på bakken som meteoritter.
De siste 160 årene er det i Norge kun funnet meteoritter fra 14 fall – det hittil siste fant sted litt over kl. 10 på formiddagen den 14. juli 2006. Objektet kunne observeres fra store deler av Østlandet og siden himmelen var nærmest skyfri kunne svært mange mennesker oppleve at Norge fikk besøk fra verdensrommet. De mange observasjonene gjorde det mulig å anslå et mulig nedslagsområde og dagen etter kom det en telefon fra Ragnar Martinsen ved Rygge.
Han ble nesten truffet av en liten meteorittbit som traff en bølgeblikkplate og spratt videre bortover. Anne Mette, undertegnede og Morten Bilet reiste ned til åstedet. Anne Mette fant hoveddelen av denne meteorittsteinen i utepeisen.
Norges 14. meteoritt funnet på unik måte
Hoveddelen av meteoritten som nesten traff Ragnar Martinsen. Foto: Knut Jørgen Røed Ødegaard
Bulken i bølgeblikkplaten skyldtes meteoritten. Foto: Knut Jørgen Røed Ødegaard
Sjeldnere enn sjeldnest
Senere ble det funnet en større meteorittstein fra det samme fallet som hadde gått gjennom et plommetre rett utenfor Moss og en tredje stein som hadde truffet taket til Norgesgruppen utenfor Moss og laget et hull som forårsaket vannlekkasje under regnvær. Dette var den første meteorittsteinen i hele Europa som hadde truffet et tak på 16 år!
Som om ikke dette var spesielt nok, viste det seg snart at det var snakk om en usedvanlig sjelden type meteoritt – en såkalt CO3. Denne karbonholdige meteoritten er rundt 4,7 milliarder år gammel, 160 millioner år eldre enn Jorden og er svært interessant for forskerne. Fallet tiltrakk seg da også de fremste meteorittjegerne og ekspertene fra hele verden. Det har blitt skrevet en rekke vitenskapelige rapporter i utlandet om Moss-meteorittene.
De ørsmå kornene i disse meteorittene inneholder støvkorn fra skyen som en supernova blåste ut i verdensrommet flere hundre millioner år før Solsystemets tilblivelse. Supernovaen var en tung som sprengte seg selv i filler, men altså la grunnlaget for at Solsystemet, Jorden og vi mennesker kunne bli til. Mosse-meteorittene inneholder derfor svært mye av Solsystemets tidligste historie.
Se www.bangirommet.no for flere bilder og informasjon om film og bok om hendelsen.
Hei Knut Jørgen! jeg har noe jeg antar kan være en meteoritt. Den er på størelsen med en knyttneve, tung, litt magnetisk, har smelteoverflate, er mørk i fargen, men kan skrape frem blankhet i den. Er det mulig å få litt nærmere kontakt?
Med venelig hilsen Kevin