Store klimaendringer på naboplaneter

Våre nærmeste naboplaneter, Venus og Mars, har gjennomgått dramatiske klimaendringer gjennom sin historie. Endringene er avslørt takket være intense undersøkelser med romsonder og hjelper oss til å forstå klimaet på vår egen klode bedre.

Klimaet på våre naboplaneter har endret seg kraftig opp gjennom tidene. Foto: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard / bangirommet.no

Klimaet på våre naboplaneter har endret seg kraftig opp gjennom tidene. Foto: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard / bangirommet.no

Den røde planets blå forhistorie

I noen år har vi visst at det Mars har vært betydelige mengder med vann for lenge siden. I forbindelse med at planeten i august 2003 var rekordnær Jorden ble en liten armada med romsonder sendt ut. Flere nye sonder har dessuten blitt sendt dit senere. Noen studerer bakken fra sin posisjon i bane rundt planeten, mens andre har landet og Spirit og Opportunity har siden tidlig i 2004 kjørt rundt og gjort direkte undersøkelser.

Ved polene er det funnet store mengder med vann-is og i store områder er det dessuten betydelig med vann-is i undergrunnen.

I dag er temperaturen og lufttrykket på Mars altfor lavt til at vann kan flyte rundt på bakken. Men geologiske spor beviser at det var fuktigere tidligere. Samtidig beviser dette at atmosfæren må ha vært mye tettere og varmere enn i dag og dermed har forholdene lignet på de som rådet på Jorden den gangen livet oppstod her.

Nå har ESAs romsonde Mars Express og NASAs Mars Reconnaissance Orbiter  oppdaget et mineral i landslandsområdene på planetens nordlige halvkule som beviser at det en gang fantes flytende vann der. Flytende vann er en forutsetning for dannelsen av mineralet.

Tilsvarende funn er tidligere gjort på tusenvis av steder på den sydlige halvkulen. Den nordlige halvkulen domineres av kilometertykke lag av løsmasser og lava som skjuler berggrunnen som eventuelt kunne dokumentert tidligere tiders vannmengder. Men noen steder har store asteroidenedslag blåst vekk løsmassene og avdekket fast fjell.

Av 91 undersøkte nedslagskratre inneholder minst 9 kratre mineraler dannet i vann. Flytende vann var derfor et globalt fenomen på Mars for mer enn 4 milliarder år siden.

Rakk liv å oppstå mens forholdene på Mars var gunstige? Det vet vi fortsatt ikke, men undersøkelsene pågår for fullt – både på Mars og her på Jorden. Det er noen få steiner som har kommet til Jorden fra Mars på egen hånd. I tre av disse omdiskuterte steinene er det spor av noe som kan ligne fossile mikroorganismer. Forskerne regner med at de i løpet av 2010 vil klare å fastslå om det er rester av liv eller om det er snakk om mineraler.

Høydekart over Mars. Blått er lavland. Lyot-krateret er avmerket. Foto: MOLA Science Team, NASA

Høydekart over Mars. Blått er lavland. Lyot-krateret er avmerket. Foto: MOLA Science Team, NASA

Venus – var helvete en gang paradis?

Venus er i dag det nærmeste helvete vi kommer i vårt solsystem. På bakken er det 475 varmegrader, et lufttrykk svarende til det vi finner på 900 meters havdyp på Jorden og det er svovelsyreregn!

Men klimaet på Venus har endret seg dramatisk opp gjennom Solsystemets historie. Årsaken er Solens langsomt økende utstråling som har økt med 40 prosent siden Solsystemets barndom for 4,6 milliarder år siden.

Man regner med at Venus hadde hav og et tropisk klima. Etter hvert som solstrålingen tiltok fordampet mer vann og vanndamper en sterk drivhusgass. Dermed steg temperaturen enda mer og til slutt fordampet alt vannet. Noen klimamodeller tyder på at klimaet endret seg katastrofalt først for rundt 600 millioner år siden.

ESA prøver nå å teste ut dette ved hjelp av sin romsonde Venus Express som går i bane rundt søsterplaneten vår. Siden Venus og Jorden er nesten like i størrelse, kan forholdene på Venus en gang ha vært gunstige for liv.

I dag er det veldig lite vann på Venus – alt er i form av vanndamp høyt oppe i atmosfæren. Dersom vannet på Jorden ble jevnt fordelt over hele planeten, ville gjennomsnittsdybden vært 3 kilometer. Dersom vanndampen på Venus ble til vann, vill dybden bare vært 3 cm!

Venus Express har dokumentert at Venus faktisk har mistet store mengder vann ut i rommet.

Men klimamodellene spriker når det gjelder opprinnelsen til vannet: Fantes alt vannet i atmosfæren, eller var det faktisk hav på Venus?

Vi vet ikke, men data fra Venus Express kan hjelpe forskerne å komme nærmere svaret. Ingen av de har i hvert fall lyst til å lande på Venus for å undersøke berggrunnen slik vi nå gjør med ubemannede sonder på Mars.

Se flere bilder, illustrasjoner, filmer og linker på http://www.bangirommet.no/pages/news/planetklima.html

 

Fremtiden blir temmelig het i det indre av Solsystemet! Foto/illustrasjon: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard /bangirommet.no

Fremtiden blir temmelig het i det indre av Solsystemet! Foto/illustrasjon: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard /bangirommet.no

Klimaet på våre naboplaneter Venus og Mars har endret seg kraftig opp gjennom tidene. Foto: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard / bangirommet.no
Dette innlegget ble publisert i Mars, Venus. Bokmerk permalenken.

8 kommentarer til Store klimaendringer på naboplaneter

  1. Sivert Sæterbø sier:

    Jeg trur du tar feil herr Røed Ødegård…

    Ut i fra IPCC, Pål Presterud i Cicero, Bjerknessentret i Bergen for ikke å snakke om Erik Solheim… er nok den prosessen mot å bli en «flytende lavaklump» kommet godt i gang.. Det er heller snakk uker og måneder, enn 5 milliarder år før jorden er et værre helvete enn Venus i dag…. Så det er bare å slappe helt av så er vi der snart…. i helvete altså…

    Men for å være litt mer alvorlig.. Jeg har fulgt godt med i hva som er skrevet og ikke minst «spådd» om solsystemet og universet siden 60 årene og frem til i dag….
    Og gjennomgående har det meste vært ønsketenkning og eventyr, det som ikke direkte har vært observert av satelitter gjennom å sirkle rundt eller lande/krasjlande på himmellegemer..

    Det har alltid vist seg at å begynne å synse ut i fra observasjoner har gått galt hver eneste gang……..

    Også fremtidsutsikter om hva som skal skje innen romfarten, har vært drømmer og håp langt mer enn realisme. Nesten samfengt har også alt her aldri blitt gjennomført…..

    Og nå er det altså for sent…

  2. Trond Larsen sier:

    Jorda vil bli som Venus tilslutt, men først om ca. tre milliarder år pga. at Sola blir større og får økt utstråling. I mellomtiden får vi løpsk dampdrivhuseffekt, det vil skje om ca. 1,2 milliarder år fra nå av fordi verdenshavene fordamper opp i atmosfæren og det gjenværende vannet blir saltere og saltere. Liv i den form vi kjenner kan kanskje holde det gående enda lengre, men det blir verre og verre, tilslutt om ca. 1,5 milliarder år er Jorda livløs.
    Går vi mer enn tre milliarder år inn i framtiden mister Jorda sin atmosfære ut i rommet fordi Sola fortsetter å øke utstrålingen sin. Og om fem milliarder år fra nå av når Sola sitt første rødkjempestjernestadium, Jordas overflate smelter og har voldsom vulkanaktivitet.
    Så antennes helium til karbon i Solas sentrum og Sola blir mindre igjen, men fortsatt vil det være ca. 600 °C på Jordas dagside. Denne situasjonen vil vare ca. 100 milliarder år.
    Så når Sola sitt andre rødkjempestjernestadium, nå blir det verst for både Jorda og de andre planetene: Både Jorda, Mars, Jupiter og Saturn får ustabile, elliptiske baner og enten blir de kastet ut av Solsystemet eller forsvinner inn i den døende Sola.
    I dette andre rødkjempestjernestadiumet pulserer Sola uregelmessig, tilslutt blåser den sitt ytre lag ut i en kraftig stjernevind og den degenererte karbonkjernen blåttlegges, Sola er blitt en hvit dvergstjerne som deretter bare kjølner av i tidens løp fordi det er ikke mer kjernereaksjoner i den.

  3. Trond Larsen sier:

    Sola vil brenne helium til karbon i 100 millioner, ikke milliarder, år som jeg skrev. Det er fort å snuble i store tall!

  4. Pink Skin sier:

    Er det sånn at pluto var en planet? for meg er den en.. symmetri og anarki tenker jeg da. Da verden jeg levde i som liten hadde 9 planeter nå er redusert til 8 sier det meg at forandrinen på definisjonen forandring endres ved tidens og meningens tann.. Jeg har kikket mot himmelen siden jeg kan huske og sikkert lenge før, men jeg føler ikke at våre menininger ikke betyr lite i det store hele, men jeg tviler sterkt på den såkalte undergangen av alt, ellers hadde vi aldri vært her.
    Men sant skal ennå sies..
    Tror Venus hadde lite liv, kort isådan, og Pluto er fremdeles en planet!

  5. Venus; det er nok der DE FORBANNEDE SOSIALDEMOKRATENE HAVNER!! Guds utvalgte Planet for Fjottenbergerne!!

  6. carl sier:

    Hvorfor bry seg om hva som skjer om noen millioner eller milliarder år? Siste dag på jorden blir jo i 2056.

  7. Det var trist. Det å tenke på milliarder år er ikke dumt. Det kommer snart.
    Vi på Jorda må være klare for katastrofen som kommer til å skje en dag. Det er
    derfor at vi må tenke på å flytte herfra til Mars eller Titan ved Saturn.

    Det å tenke på å flytte fra jorden gir mennesker et felles mål.
    Jeg håper dette målet kan hjelpe oss å slutte den langvarige kampen mot hverandre pga forskjellige nasjonaliter.

  8. qpblqyagfao sier:

    rnzxI7 qnuhhkzqpegp, [url=http://icqlxzwvfaxh.com/]icqlxzwvfaxh[/url], [link=http://apirjgjblvol.com/]apirjgjblvol[/link], http://mifyaercsflh.com/

Det er stengt for kommentarer.