Kommentarer til: Store klimaendringer på naboplaneter

Av: qpblqyagfao

qpblqyagfao — Sun, 23 Jan 2011 23:12:57 +0000

rnzxI7 qnuhhkzqpegp, [url=http://icqlxzwvfaxh.com/]icqlxzwvfaxh[/url], [link=http://apirjgjblvol.com/]apirjgjblvol[/link], http://mifyaercsflh.com/

Av: Shahram Yazdanpanah

Shahram Yazdanpanah — Mon, 19 Jul 2010 11:46:53 +0000

Det var trist. Det å tenke på milliarder år er ikke dumt. Det kommer snart.
Vi på Jorda må være klare for katastrofen som kommer til å skje en dag. Det er
derfor at vi må tenke på å flytte herfra til Mars eller Titan ved Saturn.

Det å tenke på å flytte fra jorden gir mennesker et felles mål.
Jeg håper dette målet kan hjelpe oss å slutte den langvarige kampen mot hverandre pga forskjellige nasjonaliter.

Av: carl

carl — Wed, 30 Jun 2010 14:00:36 +0000

Hvorfor bry seg om hva som skjer om noen millioner eller milliarder år? Siste dag på jorden blir jo i 2056.

Av: Eddy Jacobsern

Eddy Jacobsern — Tue, 29 Jun 2010 20:39:56 +0000

Venus; det er nok der DE FORBANNEDE SOSIALDEMOKRATENE HAVNER!! Guds utvalgte Planet for Fjottenbergerne!!

Av: Pink Skin

Pink Skin — Tue, 29 Jun 2010 16:07:21 +0000

Er det sånn at pluto var en planet? for meg er den en.. symmetri og anarki tenker jeg da. Da verden jeg levde i som liten hadde 9 planeter nå er redusert til 8 sier det meg at forandrinen på definisjonen forandring endres ved tidens og meningens tann.. Jeg har kikket mot himmelen siden jeg kan huske og sikkert lenge før, men jeg føler ikke at våre menininger ikke betyr lite i det store hele, men jeg tviler sterkt på den såkalte undergangen av alt, ellers hadde vi aldri vært her.
Men sant skal ennå sies..
Tror Venus hadde lite liv, kort isådan, og Pluto er fremdeles en planet!

Av: Trond Larsen

Trond Larsen — Tue, 29 Jun 2010 15:58:11 +0000

Sola vil brenne helium til karbon i 100 millioner, ikke milliarder, år som jeg skrev. Det er fort å snuble i store tall!

Av: Trond Larsen

Trond Larsen — Tue, 29 Jun 2010 14:47:07 +0000

Jorda vil bli som Venus tilslutt, men først om ca. tre milliarder år pga. at Sola blir større og får økt utstråling. I mellomtiden får vi løpsk dampdrivhuseffekt, det vil skje om ca. 1,2 milliarder år fra nå av fordi verdenshavene fordamper opp i atmosfæren og det gjenværende vannet blir saltere og saltere. Liv i den form vi kjenner kan kanskje holde det gående enda lengre, men det blir verre og verre, tilslutt om ca. 1,5 milliarder år er Jorda livløs.
Går vi mer enn tre milliarder år inn i framtiden mister Jorda sin atmosfære ut i rommet fordi Sola fortsetter å øke utstrålingen sin. Og om fem milliarder år fra nå av når Sola sitt første rødkjempestjernestadium, Jordas overflate smelter og har voldsom vulkanaktivitet.
Så antennes helium til karbon i Solas sentrum og Sola blir mindre igjen, men fortsatt vil det være ca. 600 °C på Jordas dagside. Denne situasjonen vil vare ca. 100 milliarder år.
Så når Sola sitt andre rødkjempestjernestadium, nå blir det verst for både Jorda og de andre planetene: Både Jorda, Mars, Jupiter og Saturn får ustabile, elliptiske baner og enten blir de kastet ut av Solsystemet eller forsvinner inn i den døende Sola.
I dette andre rødkjempestjernestadiumet pulserer Sola uregelmessig, tilslutt blåser den sitt ytre lag ut i en kraftig stjernevind og den degenererte karbonkjernen blåttlegges, Sola er blitt en hvit dvergstjerne som deretter bare kjølner av i tidens løp fordi det er ikke mer kjernereaksjoner i den.

Av: Sivert Sæterbø

Sivert Sæterbø — Tue, 29 Jun 2010 14:25:31 +0000

Jeg trur du tar feil herr Røed Ødegård…

Ut i fra IPCC, Pål Presterud i Cicero, Bjerknessentret i Bergen for ikke å snakke om Erik Solheim… er nok den prosessen mot å bli en «flytende lavaklump» kommet godt i gang.. Det er heller snakk uker og måneder, enn 5 milliarder år før jorden er et værre helvete enn Venus i dag…. Så det er bare å slappe helt av så er vi der snart…. i helvete altså…

Men for å være litt mer alvorlig.. Jeg har fulgt godt med i hva som er skrevet og ikke minst «spådd» om solsystemet og universet siden 60 årene og frem til i dag….
Og gjennomgående har det meste vært ønsketenkning og eventyr, det som ikke direkte har vært observert av satelitter gjennom å sirkle rundt eller lande/krasjlande på himmellegemer..

Det har alltid vist seg at å begynne å synse ut i fra observasjoner har gått galt hver eneste gang……..

Også fremtidsutsikter om hva som skal skje innen romfarten, har vært drømmer og håp langt mer enn realisme. Nesten samfengt har også alt her aldri blitt gjennomført…..

Og nå er det altså for sent…