Ute i rommet svever millioner av store steinblokker – asteroider. De er rester fra Solsystemets tilblivelse og består av materiale som aldri klarte å samle seg til å danne en planet. Småplanetene har siden gått i sine baner, stort mellom Mars og Jupiter. Av og til dundrer de borti hverandre og slynger biter inn i baner som til slutt kan føre til nedslag på Jorden. Store søkeprogrammet leter etter disse, potensielt farlige asteroidene. Men kan vi oppdage alle? Romobservatoriet WISE begynte å vinter å lete etter kullsorte asteroider – og de finnes. Til og med i store mengder!
Asteroiden Eros er den største kjente nær-jords-asteroiden. Dimensjonene er 13 x 13 x 33 km. Foto: NASA
For 65 millioner år siden dundret en 15 kilometer stor asteroide ned på Jorden og forårsaket en katastrofe som utryddet dinosaurene og mye annet liv. Millioner av andre asteroider farer fortsatt rundt i Solsystemet. Astronomene har lenge hatt mistanke om at mange asteroider er nesten usynlige. Et amerikansk romobservatorium som ser ”det usynlige” har nå vist at mistanken stemmer – hundrevis av potensielt farlige objekter er oppdaget.
Mellom planetene Mars og Jupiter går anslagsvis 2 millioner asteroider i baner rundt Solen. I tillegg har et mindre antall asteroider baner som fører dem til andre steder i Solsystemet, blant annet i baner som krysser jordbanen. Flere store søkeprogrammer har forsøkt å oppdage og kartlegge slike potensielt farlige asteroider. Oppgaven er svært vanskelig og tidkrevende fordi asteroidene kun sees som ørsmå, lysende prikker som flytter seg mellom de langt fjernere stjernene. I vinter ble NASAs romobservatorium WISE (Wide-field Infrared Survey Explorer) sendt ut i rommet for å lete etter mørke asteroider.
Hver eneste dag oppdages flere hundre mørke asteroider med WISE. Heldigvis befinner de fleste seg i asteroidebeltet, men en håndfull nærjords-objekter (NEO-er) er også oppdaget. Disse kan komme nærmere oss enn 8 millioner kilometer. På grunn av de enorme hastighetene kan selv en forholdsvis liten asteroide gjøre stor skade ved et nedslag her på Jorden.
Se http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/katastrofer_0901/katastrofer_0901.html og undersaker.
WISE må kjøles til svært lave temperaturer for å kunne utføre observasjonene og i oktober slipper observatoriet opp for kjølevæske. Innen da regner man med at observatoriet har oppdaget 100 000 asteroider og flere hundre NEO-er. Følg med på disse oppdagelsene, kanskje må vi sende ut romfartøyer for å dytte på asteroider i årene som kommer!
Pressemelding fra NASA:
http://science.nasa.gov/headlines/y2010/26mar_darkasteroids.htm
En liten kuriositet: Tidligere ble det sagt at planeten Jupiter med sin sterke tyngdekraft hindrer farlige objekter i å treffe Jorden. Nyere forskning viser at Jupiter flytter omtrent like mange objekter inn på farlig kurs som Jupiter fjerner fra kollisjonskurs. Men det var antagelig tyngdekreftene fra Jupiter som i Solsystemets barndom hindret objektene i å samle seg til en planet. I stedet har svært mange objekter blitt liggende der. Av og til kolliderer de med hverandre og slynger biter mot blant annet Jorden. Se
http://www.bangirommet.no/pages/news/astcrash.html
Uten Jupiter kan det derfor hende at Solsystemet hadde vært et vesentlig tryggere sted!
Jeg tror det var på Discovery eller National Geographic jeg så en reportasje om astroidene i rommet. Forskere som ble intervjuet sa at store områder på jorden kan bli mer eller mindre utslettet. Det kan skje i dette øyeblikk, og uten forvarsel, fordi overvåkningen av astroidene er så mangelfull. Det ble sagt at kun USA bevilger penger til overvåking, og da kun om lag $5 millioner per år.
Forholder det seg virkelig slik som det ble sagt i tv-programmet?
Heisann!
Noen kommentarer til oppdagelsen av et hull i det magnetiske feltet som beskytter jorda mot stråling og solstormer fra solen? Iflg utenlandsk media og intervjuer som lastet opp på youtube så hevdes det at dette får store konsekvenser for alt elektronisk utstyr og at så mange som opptil 100 millioner mennesker kan dø av en stor solstorm som er spådd i løpet av en par år.